Now I´m back in the atmosphere, with drops of Jupiter in my hair.
Ja, man kan nesten si det sånn. Jeg har vært ute på en tur. Til et slags univers. Mitt eget lille univers. Jeg har rømt verden litt i en periode. Skolen tar all tid jeg har til disposisjon og er tidkrevende føler jeg, men likevel får jeg ikke gjort noe som helst av det jeg skal. Frustrerende. Det er så mye jeg vil, men ikke får til. Noen ganger finner man seg selv i en sirkel av sine egne tanker, der man bare forsvinner mer og mer bort fra virkeligheten. Men noen ganger er det ganske fint at hjernen har denne funksjonen, å bare koble ut og reise avsted.
Heldigvis har mammaer en innebygget gps, som vet å finne en når en har rota seg bort uti det store rommet. De gir deg veibeskrivelse så du kommer deg trygt hjem igjen. Etter å ha sveva litt rundt uti der, har jeg endelig kommet meg hjemover langs Melkeveien. Og ja. I was missing me while I was looking for myself out there.
Elendig kvalitet. Derav:
