Hei voksenHanne.

                                                                                                                                         Bondegården, 08. Aug 2012. 
 

Ja, da skal eg leve voksenlivet fremover. Eller hvertfall late som. Eg er offisielt ikke student lengre, og skal heller ikke være det på en stund. Livet har snudd seg på hodet siste halvåret. Eg har en kjæreste som om 5 dager reiser for å studere i San Francisco, og selv drar eg for å jobbe i London. 

29. juni starta mitt såkalte foreløbige "voksenliv". Vi var ikke lengre studenter ved Bilder Nordic School of Photography, og ikke kunne vi kalle oss bnsop´ ere lengre heller. Vår trygge og fine boble som vi har levd sammen inni i 2 år sprakk brått, og avslutningsfestene begynte, resten av livet begynte. Hva vi har delt og opplevd sammen kan ikke beskrives med ord. Vi har klemma utallige ganger, grått av både glede og sorg og støtta hverandre når det trengs. Vi har vert utallige mange netter samlet med frustrasjon og fortvilelse over feilprint og ting man kom på i siste liten skulle leveres. Netter hvor man bare vil gi opp å gå hjem med en gang, og det har vert netter hvor man bare ikke ønska å dra hjem grunnet ekstrem hygge. Vi har alt i alt blitt en fantastisk sammensveiset gjeng, og eg har blitt glad i alle og enhver. Det er ikke uten grunn at det da er ganske så vemodig og si farvel til bobla mi og alt fantastisk den innebærer, og hei til verden som venter der ute og er ukjent. Eg gruer meg, eg gruer meg fryktelig, men vi har iløpet av disse to årene sammen lært å stole på både oss selv og hverandre, og eg vet kor det finnes trøst når livet føles håpløst. Eg har fått fantastiske venner, Bilder Nordic dro til og med en Kirsten Giftekniv, og introduserte meg for Roger, som nå er kjæresten min.

Eg tror ikke helt det har gått opp for meg at denne epoken av livet mitt er ferdig. Eg tenker at eg skal tilbake om noen dager. Eg skal ikke til London, eg skal låse meg inn med nøkkelbrikka mi, og trykke 1469 uttallige ganger til fremover. Eg skal sitte til langt på natt med frustrasjon helt oppi halsen fordi innleveringsfristen nærmer seg. Eg skal søke trøst hos andre medstudenter på Facebook gruppa når eg kl. 4 på natta møter på problemer som gir meg panikk. Eg skal rett og slett tilbake til en hverdag med disse fine menneskene. Eg skulle hvertfall ønske at eg skulle det.

Selvom det er tungt å forlate Norge og alle disse fine menneskene eg kjenner som Bilder Nordic og Oslo generelt har gitt meg som østlandsjente, så er det også utrolig spennende å se hvor alle tar veien. Hva folk gjør videre, og hvor vi havner etterhvert. Eg gleder meg til å se arbeidene til folk fremover og eg gleder meg til mine egne. 

Eg har ikke lengre 4 flotte veiledere å henvende meg til, eg har rundt 40. Personer som hver og en lærer meg nye ting, personer som hver og en må til for å danne den fantastiske gruppen mennesker vi er.
Eg kan ikke beskrive den følelsen eg har no. Trist takknemlighet, om det er noe.  Eg er fryktelig trist for at vi ikke skal tilbake til hverdagen slik vi kjenner den, men også glad og ekstremt takknemlig for alle de fantastiske menneskene, mulighetene og opplevelsene disse 2 årene har gitt meg. 

Det har vert fantastisk å bli kjent med dere, dere er fine alle mann. Eg elsker dere!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits