.... .. .... --- -- . .-.-.- .. -- .- .-.. .. ...- . .- -. -.. .. .- -- -.. --- .. -. --. ..-. .. -. . --- ...

(Hi home. I´m alive and I´m doing fine over here. Over and out).

Det er faktisk ikke langt unna at eg må bruke morsekoder. Alt alt teknikk har bare kollapsa siden eg flytta her. Internett, tlf og alt annet som skal tilkobles strøm og er digitaldrevet.

Ja, eg har det altså veldig fint her i London. No som 17. september har passert har eg hatt mitt 1mnds jubileum her i storstaden. Tiden har flydd avgårde, og det har foreløpig vært en opplevelse eg aldri ville vert foruten. Eg er enda litt Viggo venneløs, men man møter stadig nye mennesker både innenfor jobb og på privaten.

Takk til mamsi som fulgte meg over fjorden, slik at eg kunne ha litt ekstra baggasje med meg, og ei fin ei å dele første dagene mine i London med.

Eg har flyttet inn sammen med ei koslig dame, og stortrives i dette kunsteriske huset ho har. Eg har superkort vei til jobb, og med min døgnrytme og mangel på morgenfugl symptom er jo dette alle tiders. Eg trenger ikke engang forlate bakgården min for å komme til jobb. Eg slipper svette intime undergrunner på morgenen, som er noe av det eg verdsetter mest vil eg tro.

Eg liker min nye tilværelse, britiske Hanne har det godt.
Og det faktum at eg ikke har hatt et totalt nervøst sammenbrudd enda, etter hele 38 dager som brite, det må da være et godt tegn.

Under her er rommet mitt. Det er ikke fullt så sterilt no som det ser ut til her. Det er fylt med apekatter og Stitch. Og blir vel fylt med mer samleobjekter etterhvert kjenner eg meg selv rett.





Her skal eg altså da bo på ubestemt tid. Eg kommer til å bli altfor godt vant med å ha jobben så nærme til å flytte noe annet sted. Det er nok forandringer på en stund. Eg maa spise jacobs knekkebrød, og ikke Wasa Havre. Eg må klare meg uten Iste Guava flere mnd av gangen. Eg må også klare meg uten Norvegia, som omtrent er det eneste pålegget eg spiser. MEN, eg har funnet Jarlsberg i en butikk her, og den duger ok. Igår bestilte eg også billetter til Oslo, så da blir eg gjenforent med alle mine hverdagslige delikatesser innen helga igjen.

Tida her har gått fryktelig fort frem til no og eg har igrunn ikke hjemlengsel heller. Såklart savner eg folk i Norge, men hvem ville ikke gjort det når en har så mange flotte mennesker i livet sitt. Dere er alle savnet stort, men bondepysa som har søkt storbylivet har det fint og greier seg enn så lenge. Tro det eller ei.

Eg skal prøve å vere litt flinkere på å oppdatere dere mennesker hjemme som lurer på hva eg gjør på her og hvordan det går fremover. Om du er altfor ivrig kan du ta en titt på Instagram, som du finner helt oppe til høyre. Imens, ta det som et godt tegn. Eg har det altfor moro og fint til å oppdatere blogg.
 

--- ...- . .-. / .- -. -.. / --- ..- -    (Over and out).

Én kommentar

25.09.2012 kl.21:40

<3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits