Seilte i en tresko, ut på eventyr.

Eg har no akkurat trykka på den fine grønne "Confirm" knappen i min britiske nettbank og betalt siste husleie til min nåværende husvert. Det er både med gladfjes og surelippe kjenner eg. Eg har no bodd i London i et halvt år, og det har vert en opplevelse uten like på mange måter. Pauline, som eg no leiger av, er en helt fantastisk dame, og når sant skal sies blir det en smule trist å flytte herfra. Eg kunne ikke bedt om en bedre husvert å komme til som ny i dette landet, men no skal eg ut å svinse med svansen på nye eventyr i storbyen. Denne gang skal eventyret deles med en nordmann. Ho er en meget flott erstatning, og eg er sikker på at vi kommer til å finne tonen rimelig kjapt og reke gatelangs sammen på morgenkvisten opptil flere ganger i tiden som kommer. 

Her eg bor no har eg vert så heldig å unnslippe månedlig transportkort. Eg har hatt det privilegiet med å kunne sove til 09.30 om eg syns et bustete hår på jobben er greit en dag. Fra no av skal eg bruke 32.850 minutter på transport i året. Tips for å slå ihjel all denne buss-, undergrunns- og overgrunnstida taes imot med takk. Det høres kanskje ekstremt ut, men om man regner det ut, så er det ikke verre enn 90min t/r om dagen. Hvem vet, kanskje det blir en opplevelse uten like. Denne byen kryr av interessante mennesker på alle måter, regnbuesprak uten like. Det er som Godisfabrikken i Svinesund og My Little Pony verden på en og samme tid. Man ser og opplever hele tiden, men man blir aldri ferdig med byen. En ting kan sies med sikkerhet, kjeder man seg her så har man hvertfall valgt det sjøl. 

Det kommer no et stort men. Det er lett å bli ensom blant alle disse millioner av menneskene også. Det har eg fått kjenne på. Man blir ganske anonym. Det er både deilig og skummelt på en og samme tid. Spesielt som tilflytter fra et annet land. Forskjellige bakgrunner, språk, kulturelle forskjeller og generelt bare landlige forskjeller som gjør at man ikke alltid føler at man kan gjøre seg forstått i enhver situasjon. Eg husker godt min første tur aleine til supermarkedet Morrisons etter at mamma var dratt hjem til Norge igjen. Den gang og mange andre har eg brukt uttallige timer på å bare stirre på butikkhyllene i forvirring. En skulle ikke tro at slike små forskjeller kan være så slitsomt til tider, men eg endte da opp med Tikka Masala ferdigrett, smelt inn i mikroen i 2minutter, med et naanbrød som tilbehør og tranebærjuice i glasset. Dette var og det eneste som ble slått gjennom kassa da eg forlot supermarkedet.

Ting har blitt lettere no på den fronten. Og jobbmessig. Eg skjønner mer hvordan ting fungerer, og at telefonnummer som starter med 0843 er bare å ignorere med en gang. Eg har også lært at selvom britene bruker melk til alt, så er grønn te og melk en rar mix, og ikke særlig tradisjon.

Etter et par ukers kald periode med mye tedrikking, og en uke snø for en stund tilbake så ser det kanskje ut som det begynner å gå mot vår her til lands. Sakte men sikkert. Vinterjakka mi fra 2007 har enda ikke blitt bytta ut, og i år har den vert brukt mindre enn noen gang, så mamma, den holder nok til neste år også skal du se.

Om en to ukers tid stikker eg til Norge og mitt kjære Oslo. Det blir et fint gjensyn som stort sett alltid mer eller mindre er savna. Når eg no reiser er det hele 3mnd siden sist eg besøkte byen, og tro det eller ei, eg håper den har spart en liten snøklatt til meg. Som nordmann er eg underernært på snø, fjell og fjorder, brunost, Norvegia, Wasa havre og prim, generelt norsk bondekost. Eg liker å tro at mine flotte hjemmestrikka tjukkesokker og resten av ullgarderoben min er det som holder immunforsvaret mitt i sjakk, men så fort eg satte meg på flyet hjem til jul slutta sauen å virke. Magesekken ble ikke fylt nok opp i jula heller, da eg heller fylte den med pennicillin, CuraMed og andre nødvendige medikamenter. Da passer det godt med en påfyllstur om kort tid.

Dog eg er så nasjonalromantisk og norsk at det er på grensa til å bli kvalmt, er eg faktisk blitt veldig glad i min nye by også. Eg er sikker på at når eg sitter med Solo´en i ene hånda, Kvikklunsj´ en i den andre og en appelsin i fanget og slikker påskesola for alt den er verdt, så savner eg London så smått også. Busser som farger byen rød, alle markeder med fine antikke ting og smykkerier som passer meg midt i blinken. Lukter, smaker og andre kulturelle inntrykk. De to Jamaica mennene i Brixton som spiller fine klanger som minner om "Den lille havfruen". Dette stedet har gitt meg så mangt allerede, og fortsetter å gi. Dette er no på uviss tid mitt nye hjem, og for første gang på lenge føles uvisst fint. Eg liker min nye tilværelse svært godt.

4 kommentarer

08.02.2013 kl.09:16

Fint eventyr på ekte :-)

Mams

Hanne

08.02.2013 kl.19:10

Mams... : )

svimling

07.03.2013 kl.08:29

Ja London var en fantastisk by. Da jeg tok første steget opp av metro stasjonen på elefant and castle og fikk se litt av London for første gang var jeg ikke sikker på om jeg hadde reist fram eller tilbake i tid :P Så jeg skal absolutt komme å besøke deg flere ganger! Kommer en helg i sommer/høst tenker jeg. Og så språkskole 2 uker i løpet av 2014 er planen ^^ klem fra Stine :)

Hanne

20.03.2013 kl.02:13

svimling: Haha, ja man blir litt tidsforvirra her noen ganger. Kom å besøk meg der eg bor no, enda mer tidsforvirra. Der eg bodde før var man mer stedsforvirra. Haha. Gleder meg til både sommer/høst gjensyn og skolepike Stine! Hurra hurra hurra! GO´klem!

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits