"We need courage to see the truth."



Sola presser seg gjennom skyene s godt den kan og kaster i ny og ne lysglimt inn glassdra ved kjkkenbordet her eg sitter og spiser kanelbolle til frokost og drikker min YogiTea. Frst igr oppdaga jeg noe jeg antok vre teens svar p fortune cookies, et lite visdomsord p baksiden av lappen p teposen. "We need courage to see the truth" var dagens visdomsord. Passende? Tja, man kan vel igrunn si at det er ganske s passende ja. Er vel litt slik livet er om dagen, en fornektelse av alt som svirrer og kretser rundt meg. Et liv snudd p hodet, hvor man ikke lengre vet om det ble snudd den riktige eller gale veien. Det ble hvertfall snudd til et liv som for yeblikket ikke fles helt komfortabelt og tilfredsstillende. Livet mitt er litt som historien om Hans og Grete, sm biter er strdd utover, og man m g tilbake plukke alle bitene opp igjen for s ha funnet veien tilbake. Problemet er bare at man finner ikke alltid veien tilbake. Det ble en dyp metafor, men dere tar tegninga.

Da eg begynte skrive dette innlegget hadde det igjen gtt mnedsvis fr eg oppdaterte denne adressa. Det er nesten som at eg m brste stv av den hver gang, p samme mte som boka man henter ut fra biblioteket som ingen andre enn deg selv er srlig interessert i lese uansett. Ja, det er faktisk s tragisk. Har vel egentlig ingen spesifikk grunn heller for hvorfor det ligger ddt her i hele evigheten fr det skjer noe. Eg er lat, ei heller har eg ork. Mangel p energi og ting gr ikke helt min vei om dagen. Enkelte mennesker, da inkludert meg selv, har en tendens til grave seg ned og bli vrende der til noen graver deg opp igjen.

I r var ikke mamma sin hage komplett fr ganske seint utp sommeren, og eg klandrer henne ikke, da ho har brukt hele vren/sommeren p grave meg frem uten srlig hell. Selv ikke med de grnneste fingre p denne jord ser det ut til at ho kan grave frem steinraset som borra seg ned i bakken da det lsna. Steinraset som er s tungt flytte p at det til slutt gror mose p det. Det er litt slik med meg ogs. Frst er man bare der en stund og alt gr snegletreigt, det begynner gro mose p meg, sakte men sikkert begynner eg ogs og rtne vekk. En ting skal mamma ha, ho gir ikke opp. Slenge det spirer, vatner ho, steller ved det, og har hp. Og slenge eg har mamma, spirer eg.

Takk mamma. For at du vatner meg nr eg er vissen, bladene henger, og eg har mista fargen min. Og for all lukingen du gjr for f meg til blomstre og vise meg fra min vakreste side til enhver tid. Ingen blomst i verden er finere enn deg, mamma.


#mamma #hjerte #kjrleik #november #2013 #london #england #grisebolle #frokost #mat

4 kommentarer

Mams

15.11.2013 kl.17:17

:-) Det meste her kan vi ta p "privaten" men m si du er en fin blomst du og :-) Det er viktig se p de blomstene og bladene som blomstrer, ikke fokusere p de visne bladene. Og jeg regner med du husker hva som er favorittblomsten min ;-) Ja, lvetannen. Det er ingen annen blomst som har en slik evne til overleve det meste, og den blomstrer og lyser opp med sin nydelige gule blomst.

Mams <3

Hanne

17.11.2013 kl.15:44

Mams: Ja, vi er en blomstereng denne familien Fjell <3

20.11.2013 kl.00:43

<3

Hanne

20.11.2013 kl.12:17

Anonym: Sender en strm av hjerter rett tilbake p deg!

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite p ubestemt tid. Teen har ikke gtt til hode p meg enda, og Heinz sine hvite bnner i tomatsaus forblir upnet p boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte se med 5 forskjellige barnevogner med stnoser i, eller med en kjkkensleiv i hnda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask p stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits