De nære ting.


Den lykken du søker bak blånende fjell,

kan hende du alltid har eiet det selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,

men lær deg å elske de nære ting.


- Arne Paasche Aasen - 



Anbefaler forøvrig å lese resten av denne teksten, og å ta en lytt til Ole Paus sin versjon av denne sangen.



Idag da eg stod opp, etter bare 2 timers purking, var eg overraskende våken. Spiste sein frokost og hadde en lat morgen. Da turen går over dammen om ikke altfor mange timer no ble frokosten idag mixa opp av alle ingredienser som befant seg i kjøleskapet på daværende tidspunkt. Endte opp med omelett med sopp, vårløk og cheddar ost på hjemmelagde knekkiser. Pannekaker med Nutella og bær med gresk yoghurt på. Nam! Morgener har en tendens til å være fine når de er slik som idag, stressfrie og høstvakre, selv i regnvær. Men, lykken skulle fort ta slutt.

Eg satte meg ved dataen for å oppdatere meg på hva som skjer i mitt hjemland. Scrollet nedover Dagbladet, VG, og alt eg kom over av norske nettaviser. Eg endte opp på side2.no. Der kom eg over en artikkel, fra midten på oktober merkelig nok, men eg ble sittende å lese. Det skulle eg ikke gjort. Artikkelen omhandla ei jente som ble mobba så til de grader at det føltes som om egga eg nettopp hadde spist var råtne, soppen forgifta, melka fra pannekakene blitt sur og klumpete og bærene fylte med larver og makk. Fikk lyst å kaste opp med en gang.

Noen ganger mister eg total håp om at det finnes noe som helst form for godhet her i verden. Verden viser seg fra sin styggeste side og det går opp for meg at det ikke er så feil av meg likevel å hate den enkelte dager. Enkelte dager, som idag, så mye at eg føler meg så malplassert på denne jorda. Måtte denne stakkars jenta få like mye kjærlighet og omsorg tilbake som ho har fått ufinheter. Og helst en god dose til! Eg har ikke ord for enkelte menneskers oppførsel. Hva i alle dager som befinner seg inni tankeboksen til disse menneskene skulle eg likt å visst. Eller, egentlig ikke når eg tenker meg om, har ikke lyst på et snev av forståelse når det kommer til den slags tankegang.

For meg er det helt ubegripelig hvordan en kan få seg selv til å være så stygg med et annet menneske bare for moro. Nekter å tro at det kan gi så mye som et snev av glede og tilfredsstillelse. Verden er i stadig utvikling, og det er trist å se at det er i form av dette. Det provoserer meg til de grader at enkelte er i stand til å tenke at de er mer verdt enn andre og har mer rett til et fullkomment liv på denne kloden enn andre. "Hvorfor i helvete er du født? Hele Sarp venter på at du skal ta selvmord." Vel, først og fremst er denne jenta antageligvis født av akkurat de samme grunnene som deg. Utav 53 801 innbyggere i såkalte Sarp, tviler eg i stor grad at du har spurt særlig flere enn deg selv og de 2-3 venninnene dine som satt rundt deg i flirende og skrivende stund, hvem som ønsker at denne jenta tar livet av seg. Eg blir kvalm og uvel av disse fantastisk idiotiske påfunnene deres. Dere burde skamme dere. Skal ikke si eg ønsker dere det samme, da eg for alt i verden ikke ønsker noen mennekser å bli påført samme smerte som dere må ha påført denne stakkars jenta. Men, når sant skal sies, så håper eg virkelig at dere får en liten aha opplevelse og skjønner hvor patetisk denne oppførselen deres er.

Idet den ene kommentaren overgikk den andre av fryktelighetsgrad, tenkte eg mye tilbake på da eg selv var 16år, vraka, sleit med livet og bare eksisterte som en klump full av følelser og tanker. Og eg tenker på meg selv idag også og hvordan mange ting er likt den dag idag. Måtte Gud forby at eg møter på slike mennesker som dette her selv. Selv med 24år bak meg, og årevis med psykisk slitasje, tør eg ikke engang tenke på utfallet av å havne borti ondskapsfulle vesener på denne måten. Bare tanken får det til å grøsse langt nedover ryggen.

Vi lever idag i en verden av muligheter, også for mobbere. Vi bader i sosiale medier, nettsider, blogger og andre nettbaserte ting. Som igjen gir mennesker et hav av muligheter og steder til å rakke ned på andre som ikke er som en selv. Eg er naiv som pokker og ser absolutt ikke hvorfor vi alle skal være like. Hvorfor vi skal like de samme tingene og hvorfor det er galt å se annerledes ut enn slik en selv ser ut. Selv hadde eg ikke taklet å ha en verden full av Hanne'er spradende rundt meg, så eg er ganske fornøyd med at Ola, Birgitte, Ali, Bruce Lee og Holly vandrer rundt meg istedet. Når eg tenker meg om så skal eg tross alt tilbringe hele livet mitt med meg selv, lære meg selv å kjenne, men uten møte med andre mennesker er det ikke mulig engang å bli kjent med seg selv. Så vær snill og gjør både meg og dere selv en tjeneste, smil litt mer til verden, så smiler nok den tilbake til deg også. Som den bakeglade sjela eg er om dagen, så håper eg dere tråkker i glasur og smørekrem i lang tid fremover.

 
#mobbing #filosofi #arnepaascheaasen #olepaus #tanjapettersen #poesi #hverdag #november #2013 #samfunn #sosialemedier #verden #selvmord #depresjon #tenåring

3 kommentarer

Mams

19.11.2013 kl.07:51

<3 <3 <3

Klem fra mams

20.11.2013 kl.00:41

Du er en fantastisk skribent !!!!!

Hanne

20.11.2013 kl.12:18

Anonym: Åh. Takk. Du er god! :)

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits