Home for Christmas

Careful what you say
this time of year tends to weaken me.
And have a little decency
and let me cry in peace.
But there´s a place where I erase
the challenges I´ve been through.
Where I know every corner
ever street name, all by heart.

And so it is a part of my courageous plan to leave,
with a broken heart tucked away under my sleeve.

I wanna go home for Christmas,
let me go home this year.
I wanna go home for Christmas,
let me go home this year. 

I´ll pack my bags and leave this place
before the sun rises tomorrow.
Cause we act more like strangers
for each day that I am here.

- Maria Mena -
 



Det har gått over til å bli 5. desember allerede, og skal man følge klokka og ikke min døgnrytme, er det vel praktisk talt blitt den 6. Desember, måneden hvor alt skal vere fryd og gammen og koselig fra topp til tå. Slik er det ikke. Eg misliker desember sterkt, og forsovit alle andre vintermåneder. Det at Canary Wharf er synlig gjennom trærne igjen når eg titter ut av vinduet i stua, er vel det sikreste tegnet på at vintern er her. Blir nedfor utav en annen dimensjon. Har altfor mange tragiske ting knytta opp mot desember til at eg syns det er en ok måned. Vi er litt like, treet og eg, tviholder på våre siste blad for sesongen.

Idag har eg prøvd på mitt sterkeste å ha litt julekos. Joda, "Julekveld i stugu" ble satt på kl. halv ti idag tidlig og spilles fra Spotify enda. Julegaver er pakket inn. Adventsstaken og lystreet mitt har begge kommet opp. Selv dådyret og ekornet eg handla på Kremmerhuset, bare timer før eg forlot Norge igjen, står så fint på nattbordsbenken min. Julekortene ligger klare til å skrives, luke nummer 5 i Flåklypa kalenderen min er skrapt og oppskriftshefte fra Hjemmet ligger og venter på meg. Hvorfor kan ikke desember bare være vanlig, uten ekstreme forventninger til all verdens hygge og perfeksjonisme utøvt på OL nivå.

Da eg var i Oslo forrige uke snakka eg med bestisen min om dette, som forøvrig har merkelige depressive reaksjoner på det meste som skjer i desember også. Vi deler dette, og mye mye annet. Om det finnes sjelevenner og slikt, er Mummi min. Siden vi begge har et enormt eksponeringsbehov til tider, bestemte vi oss for at desember skulle bli kalenderbok. Du kan vente å se den på Ark og Norli rundt påsketider neste år, til den fine summen av ca 269 norske kroner. Inneholder 48 dikt, ett fra hver av oss, hver dag i advent. Og er du heldig, kan du røske med deg et signert eksemplar.

Egentlig vet eg ikke helt hvorfor desember er så bedriten som den er, mer eller mindre hvert år, det bare er slik. Da eg var liten var det intet annet svar som irriterte meg mer, "det bare er slik". No, i en alder av 24år, forstår eg at noen ganger, så er det faktisk bare slik. Man finner ikke alltid svar på hvorfor ting er som de er, i likhet med at man heller ikke alltid finner svar på hvorfor ting skjer. Noen ganger, er det bare slik. Men, selvom dette er konklusjonen min, er det langt fra et tilfredsstillende nok svar for meg. Hadde man i det minste visst eksakt hva som var galt, kunne man i det minste gjøre noe med det. Ikke det at det er få ting om dagen å velge i etter min mening, så sjansespillet for å bare prøve å luke ut et eller annet, må jo slå ut positivt, da alt føles galt.

I år fikk eg en stor julegave av nissen. Antageligvis den største noensinne. Trodde oppriktig talt ikke at eg hadde vert så(!) snill. Det viser seg at julenissen har tatt meg med på ca en måneds lang berg og dalbane. Eg nevnte aldri noe om førnøyelsespark aktiviteter for julenissen i år, så den av dere som tipsa han; lusent gjort! Det ufine med den slags karuseller er at man er fastspent, og man kommer seg faktisk ikke av den før personen som styrer den bestemmer seg for at man har fått valuta for pengene. I tillegg er vinterkaruseller av verste sort. Ubehagelig, kaldt, og mørkt. Eg er glad i mine metaforer. Antageligvis fordi eg ikke er like glad i å faktisk sette ord på ka eg tenker og føler. At eg ikke er glad i å sette ord på det blir vel feil å si, da eg med glede beskriver mitt velvære mer enn gjerne i offentligheten og til de fleste, men ved med bruk av metaforer, og bak svart og hvitt. Ting høres heller ikke så seriøst og ille ut om man kan sammenligne en tragisk dag med en fornøyelsespark. Det gjør det ofte lettere for meg også på denne måten å faktisk kunne få andre mennensker til å forstå hva som foregår inni topplokket mitt. Og det er vel viktigst av alt. Forståelse fra de rundt deg, støtte, og bekreftelse på at noen ganger er det ok at livet er kjipt. Å føle seg som den eneste med et slapt hode med altfor mange løse skruer, er noe ufint i lengden.

Eg har endelig skifta spilleliste på Spotify. Jula ble for mye for meg etter såpass mange timer med chestnut snakk, grantrær, engler som daler ned i sky og stjerner som skinner inatt. No hopper eg i loppekassen sammen med Ralph McTell, som også kan fortelle meg at det finnes mennesker i London som har det verre enn meg.


#london #england #storbritannia #canarywharf #jul #advent #førjulstid #desember #2013 #mariamena #bok #vinter #julenissen #ralphmctell #musikk

3 kommentarer

ulrikke

06.12.2013 kl.03:05

Mams

06.12.2013 kl.08:25

Skynd deg med billetter. Blir kjekt å ha deg hjemme i julen <3<3

Hanne

09.12.2013 kl.03:40

Mams og Ulrikke: Hjerter tilbake på dere ♥

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits