Leamus. Kroppens alarm.

Leamus. I øyet! Virkelig? Trengte eg flere bekreftelser på en indre uro og stressa dager? Ikke misforstå meg, eg syns det er veldig fint at kroppen har den evnen at den sier ifra når den ikke er enig i hvordan den blir behandlet, men den trenger ikke skrike fra alle mulige kringler og kroker i kroppen min. Eg syns at svimmelhet, trøtthet, hodepine, hetetokter, mage i ulage, angst og generelt stressa og anspent kropp sammen med andre småting er tegn nok på at kroppen ikke sier seg enig med livet mitt om dagen. Det syns tydeligvis ikke den. Neida, man skal gå å irritere seg over leamus i tillegg, som mest sannsynlig oppstod pga. en av tilstandene nevnt over.

Da eg begynte å skrive dette innlegget var vel klokka rundt 4 på natta, igår. La meg for en liten lur i 7 tida og hele dagen idag har eg sovet. Leste på x antall nettsider igår at søvn visstnok skulle hjelpe på leamus, sålenge den ikke er fremkalt av kreft. Selvom eg er noe hypokonder til tider, velger eg å tro at kreft er utelukka, så bank i bordet med meg for det, takk.

Man stod opp igjen midt på natta, rundt 2 tida. Vekka av hyppig rykking, igjen i øyet. Man skulle jo gjerne tro at rundt 19 timer søvn burde ha roa det gluggelokket en smule i det minste. Men neida, rykkinga er like hyppig, om ikke hyppigere. Ikke nok med det, eg våkna av et brak midt på natta. På daværende tidspunkt tenkte eg ikke særlig over hva det var, og det var ikke før eg kom tilbake fra badet etter å ha våknet igjen og fant spilledåsekarussellen min knust på gulvet at eg skjønte hva som hadde vært vekkerklokka mi i de seine nattetimer. Om mulig, så knuste eg enda litt mer innvendig selv også.

Soving på dagtid er en noe merkelig opplevelse. Man drømmer, og så mye mer enn på nattestid. Aller helst mareritt om dagen. Siste 2mnd har det stort sett vært mareritt som inntar hodet mitt når eg sovner. Ikke nødvendigvis mareritt i form av at man hyler og skriker når man våkner, fordi man ble jaga med øks gjennom skogen. Heller den versjonen man føler ubehag ved, uten egentlig å kunne sette ord på ubehaget. Man har bare en guffen følelse som ikke går bort, en følelse av å bli hjemsøkt, for det er jo nesten det som skjer når marerittene kommer til deg på løpende bånd. Setter eg alle disse marerittene i sammenheng med hvordan livet mitt er om dagen, gir det merkelig nok mening. Det er som om drømmene mine forteller meg at å være hvor eg er no, ikke er rett. Som om de prøver å fortelle meg at situasjonen eg befinner eg i må endres. Siden våkenHanne nekter å høre på, er det vel ikke annet å forvente enn at kroppen sier ifra på annet vis. Igjen, behandler du deg selv på en måte kroppen ikke er enig i, vil den reagere.

På mange måter er kroppen min og eg enig. Eg vet i de fleste tilfeller at og når den kommer til å reagere. Etter så mange år med uenigheter av ymse slag, har vi vel blitt enige om å være uenige, og fått lære hverandre å kjenne ganske godt.


#leamus #kroppen #hverdag #våkennetter #morgen #kveld #drømmer #mareritt #desember #2013 #livet 

6 kommentarer

helene fjell kleppe

19.12.2013 kl.13:07

Det var et kjempe flott inlegg.

Mams

19.12.2013 kl.13:28

Kom hjem raskest mulig til en velfortjent juleferie <3

metallicatrollet

19.12.2013 kl.14:06

Håper kroppen blir mer i lage snart. :) Kanskje det hjelper på med litt juleferie? :) Håper det!

Hanne

19.12.2013 kl.21:48

Helene: Tusen takk for det :)
Mams: Eg kjem eg kjem. Berre 3 små dagar igjen! <3
metallicatrollet: Ja vi får håpe det! Ferier hjelper alltid på, mye kos og seine morgener :)

Torstein Bamsefar

19.12.2013 kl.22:07

Hehe, pust ut og slapp av, nå er det straks jul! Kom deg hjem og lad opp batteriene og vær klar for en ny kamp når du kommer tilbake igjen! :)

Hanne

19.12.2013 kl.22:10

Torstein Bamsefar: Opplada batterier skal bli. Har hørt at pepperkaker, pinnekjøtt, mamma og pappakos, kakemenn med sjokoladeluer, skumnisser og After Eight er gode ladeenheter!

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits