(Waga)mama Nicole!





Hurra. Verdens fineste nordmann, i halvt fillipinsk kropp, har kommet til London og blitt korttidsbrite. Dette feira vi med å spise japansk mat på Wagamama. Iløpet av den tida eg har kjent denne figuren har vi rukket å bo på samme sted 3 ganger, 3 forskjellige byer og til og med 2 forskjellige land. Eg ble først kjent med dette sukkerspinnet da vi flytta til Drammen for å gå på folkehøgskole i 2007. Året etter flytta Nicole til Oslo og starta studier, mens eg ble værende I Drammen et år til. Høsten 2009 ble vi gjenforent som roomies, denne gangen i en koselig vestkantleilighet i Ullernfaret 3B. Som unge, eventyrlystne, reiseglade mennesker ble dette eventyret et kort et også, Nicole ble halvtårsspanjol og eg flytta inn i vaktmesterens gamle leilighet, Bygdøy Allé 25B.

Årene som kom bodde vi ikke sammen, og august 2012 flytta eg til London. Heldigvis har eg fått feriere hos Nicole på Lambertseter 2 av gangene eg har vært i Oslo slik at eg har sluppet å bo i en pappeske plassert langs Karl Johan, med en kaffikopp fra Narvesen som postkasse. Det er no januar 2014, måneden hvor også Nicole sjøl flytta den lille spretne rumpa si over dammen. Måneden hvor selv dronningen av negativitet ser et lite glimt av solskinn i ny og ne fordi London har fått en ny beboer. Det er også måneden hvor bekymringsfulle og pessimistiske meg allerede gruer meg til 4. juni, dagen leilighetskontrakten til Nicole går ut.

Det fører også med seg redsel at en av mine nærmeste har kommet hit for å bo. Tidligere har London vært et lite "gjemme seg bort" sted da den sosiale kretsen min her ikke er så stor. Ikke nødvendigvis fordi eg alltid har villet gjemme meg bort, men fordi livssituasjonen min i lang tid har gjort det lettere å forsvinne fra verden, enn å introdusere meg til den. London er også en by hvor det er ganske lett å forsvinne, bli anonym og usynlig, og bli værende der. Dette har sine fordeler og ulemper. Fordelen er at ønsker man litt fred og ro, hverdagsrømming når livet føles kjipt, går dette stort sett ganske greit uten å bli lagt spesielt godt merke til. Man kan surmule på egenhånd og holde senga frem til man ser litt lysere på verden. Ulempen er at havet mellom England og Norge til tider føles like stort som det sikkert er når man trenger noen. Man blir ensom. Det er her redselen kommer inn. At kombinasjonen av å ha noen nære tilgjengelig rundt meg blandes med den fantastiske dvalebjørnen i meg. Redselen for å ikke bli forstått, for man kan jo ikke forvente at andre mennesker skal forstå deg når man ikke engang kan forstå sin egen tankegang til tider. Redselen for å skyve alle unna, fordi du aller helst selv også vil bort fra deg selv.

Det er ingen hemmelighet at eg er en merkelig miks av et menneske, og antageligvis burde hatt en merkelig miks av et pillebrett inntatt daglig. Istedenfor tenker eg at eg tar til takke med resepthundtilbudet England tilbyr meg om det skulle bli behov for dette i fremtiden. Kanskje eg går hen og skaffer meg en apekatt i samme slengen, da dette visstnok er et lovlig kjæledyr her til lands. Hund og apekatt, tvungen sosialisering. Kanskje det er det som skal til for å berike livet med litt mer enn jobb, tragedie, ensomhet og aleinetid.

Året har vært rimelig bedritent frem til no, om eg skal beskrive det mildt. Lever opp til fjorårets standard. Når det er sagt, så skal eg tilbringe hele helga med Nicole, JOY! I disse dager går det mot kinesisk nyttår og London har visstnok den største feiringa utenfor Kina. Hestens år trer i kraft igjen om få dager. Eg skal se på dette som en ny sjanse til å starte 2014. Nytt år, nye muligheter sies det. Dette året skal bli SlangeHannes år, og det skal feires. God nyttår, eller 新年好 (Gong Xi Fa Cai).
 

#godtnyttår #nyttår #kina #london #nyttårsfeiring #hestensår #kinesisknyttår #新年好 #wagamama #kinesisk #mandarin

3 kommentarer

(Waga)mama Nicole

01.02.2014 kl.17:09

Så fint skrevet! Hadde ikke forventet et innlegg om vennskapet vårt. Fikk meg til å tenke på hvor lenge vi faktisk har kjent hverandre nå og hvor mye vi har opplevd :) Og nå skal vi passe godt på hverandre i London <3

Mams

01.02.2014 kl.17:53

Venninner er kjekt å ha :-) Det er slik når man vokser til så er det varierende hvor ofte man er sammen. Men gode venninner finner alltid igjen tonen. Kos der i helgen :-) Og som Nicole sier: pass godt på hverandre. Klem fra mamma <3

Hanne

05.02.2014 kl.11:43

(Waga)mama Nicole: Det skal vi absolutt <3 Gleder meg til mange fine mnd sammen i en av verdens beste byer!
Mamma: Absolutt. Gull verdt. Helga var fantastisk. Og veldig kinesisk. Det henger no drager på rommet mitt og kan lage vegg av kinapinner. Klem tilbake på deg <3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits