4 Des ♥ Mamma



4 er mitt lykketall, og mamma min lykkeamulett. Uten mamma, er eg ingenting. Hadde det ikke vært for at mamma og pappa la mer energi ned i livet mitt enn deres eget, hadde det ikke vært noe meg idag. De gjør det fremdeles, legger mer energi i mitt liv enn deres eget, og igrunn alle andre sitt rundt dem også.

Mamma er en person det er lett å bli glad i, fordi mamma er snill, bryr seg om alle, og har plass i hjertet sitt til å huse alle på jorda. Det er ofte lett å bli sint på mamma også, men ikke fordi at mamma er en person man ofte blir sint på, eller har grunn for å bli sint på. Det er lett fordi at eg selv kan være ganske ufyselig til tider, refse folk som ikke egentlig har gjort meg noe, eller fortjener det. Stort sett blir eg sint på mamma når mamma skjønner meg, når mamma leser meg som en dagbok som ble lagt fra seg åpen. Mamma forstår mer enn eg vil at mamma skal forstå, og mamma gjør alt i sin makt for å hjelpe meg på livets vei. Når man føler seg til bry for alle, bare møter fjellsider og stengte veier, da er mamma der som et kompass. Mamma er en bulldoser av en dame, som nekter å la noe stå i veien. Eg fungerer litt som en liten 3åring egentlig, eg er stygg med mamma fordi mamma er en eg stoler på og har en enorm respekt for. Mamma er en eg vet aldri vil forlate meg, uansett. Og slik er småunger, de slår og sparker de personene de vet hvor de har. Og eg har mamma akkurat der eg vil ha mamma, et sted hvor eg føler meg akseptert, trygg og passet på.

Mamma er en av de fineste eg vet om, på alle måter. Det er trygt å være sammen med mamma, og mamma gir gode klemmer. Mamma og eg har vært borte fra hverandre i mange år no. Sensommeren 2007 flytta eg hjemmefra, og har ikke vendt snuten hjem igjen siden, annet enn for ferier og spesielle anledninger. Det å være borte fra mamma har ikke alltid vært lett, og det er fortsatt ikke alltid like lett, men det har styrka båndet mellom oss til de grader. Det å være borte fra de man er glad i, få en til å innse hvor glad man faktisk er i dem. Å bo så langt vekke fra familie og venner, har ikke alltid vært lett. Det er tider man bare vil pakke kofferten, dra hjem igjen, og glemme livet som onkel, i mitt tilfelle, tante reisende Mac. Selvom eg får mye igjen fra å være så eventyrlysten og nysgjerrig på verden, er det mye eg må ofre og gi slipp på også. Blant annet å være sammen med mamma. Eg prøver å tenke at avstanden mellom oss, er det som bringer oss nærmere.

Som globetrotter, har eg dratt mamma ut i verden også. Både i Norge og utland, både frivillig og ufrivillig. Mamma har tatt del i Drammenslivet mitt, både på rom 704 og 214. Oslolivet mitt, både i Ullernfaret, Bygdøy Allé og Hegdehaugsveien. Englandslivet, Empress Mews, St. Marychurch Street, og no igjen Empress Mews. Mamma har tatt del i de aller fleste nedpakkinger og utpakkinger ved flytting, ofte tatt turen av praktiske årsaker, men også bare for kos. Grunnene for mammas turer opp igjennom årene har ikke alltid vært like koselige. Mamma har rykket ut fra bondegården opptil flere ganger, i hu og hast, til både sykehus i Fredrikstad og i London. Mamma har alltid vært der for meg når eg trenger ho, og har kommet ved anledninger der eg bare trenger mamma også. I og med at eg bruker opp alle feriedagene til mamma på meg selv, legger eg herved ut en forespørsel til Erna i samme slengen; vær vennlig å forleng ferien til de med barn som meg, evt. gi de et opphold på spa og velvære hotell i noen uker slik at de kan komme til seg selv igjen. Det må ta på å være mamma til et barn som meg. Det er mye snakk om statsbudsjettet om dagen, men om eg har holdt meg oppdatert nok på norske aviser, har eg skjønt at dette no allerede er bestemt og fordelt. Som alltid er eg seint ute, men kjære Erna, eg legger inn et forslag for det neste. Eg har null peiling på politikk og har igrunn egentlig ganske liten snøring på hva som skjer rundt i verden, da verden min er blitt ganske snever etter en tid, og egentlig bare sirkulerer rundt meg selv, men eg har fått med meg at det var snakk om å kutte støtten til folkehøgskoler eller halvere den, eller noe i den dur. Det at mamma og pappa skrev meg inn på Danvik Folkehøgskole, ja, skrev meg inn, fordi det til tider føltes som en institusjon, er nok en av de beste beslutningene de tok da det kom til min fremtid. Hadde ikke eg fått oppleve folkehøgskole og det å mestre ting på egenhånd, komme meg bort og starte på nytt, hadde eg antageligvis idag vært på en institusjon ved et annet navn, der alle de ansatte har verdens kjedeligte antrekk, kledd i hvitt alle mann. Om eg i det hele tatt hadde vært så heldig at eg hadde strevd meg så langt frem i livet. Ikke alle foreldre har muligheten til å gi barna sine denne opplevelsen, eller annen støtte de trenger. Kjære Erna, gi mamma og alle andre fantastiske mødre som strever for å holde barna sine på beina og i live litt drahjelp til en morsommere form for institusjon. Hadde det ikke vært for den beste mammaen og pappaen i verden, kombinert med den beste skolen i verden, hadde det gått til pises med meg. Takk til alle det innebærer. Familie, venner, ansatte og elever ved Danvik, eg bukker og neier.

Mamma har hele veien vært der for meg. Både før Danvik, og etter. Mamma har alltid passa på at eg har alt eg trenger, og gjerne litt til. Etter at bestefar gikk bort helt i starten på jula i 2007, fulgte mamma og pappa meg tilbake til Drammen og Danvik. Mens eg var på skolen lagde de internatrommet mitt om til den fineste julestua du kan tenke deg. Selv da eg brukte 16.000 kr i lommepenger da eg reiste til California med Danvik første året på folkehøgskolen, var mamma verdens kuleste mamma. Mamma har alltid latt meg gjøre som eg vil, og med det mener eg ikke i form av uansvarlig voksen, men at ho har gitt meg alle muligheter livet byr på. Eg har fått reise på språkreise som tenåring, fikk delta på alle turene folkehøgskolen arrangerte, og eg sitter no i England. Selv når det har skremt livet av mamma, har ho sendt meg ut i verden, og tro meg, eg har gitt mamma og pappa tusenvis av grunner for å være livredde. Likevel sender de meg ut, gang på gang for nye opplevelser og eventyr. De lar meg leve, selv når eg ikke ønsker det selv.

Mamma var akkurat i England på besøk hos meg, og vi hadde noen fantastiske dager i hverandres selskap. Mamma har fått oppleve den luksuriøse delen av "slum London". Det føles rimelig bedritent å ikke kunne tilby mamma annet enn en oppblåsbar seng og take away til middag i 10 dager. Heldigvis slapp mamma de aller verste månedene av denne livsstilen som aldri ser ut til å ta slutt. Vi har hvertfall en dusj no. Etter 4mnd i sommer uten, har eg endelig tilgang til dusj, uten å måtte snylte på folk man kjenner. Vi har fått en Crockpot og en micro som har innebygd ovn. Vi har til og med oppgradert seng. Det som var en 10cm oppblåsbar seng, har no steget til over en halv meter. Og i denne bedritne situasjonen, hadde eg ikke holdt ut, hadde det ikke vært for støtten og omsorgen mamma gir.

No er det snart juleferie og eg teller allerede ned dagene på kalenderen. Eg ønsker ikke jul, men mamma er alltid en god grunn for å ta turen hjem. Vi har hatt mange fine stunder i 2014 mamma, og eg beklager alle de vonde. 2015 står for tur og eg beklager de vonde allerede no ,da eg vet det blir mange av de. Samtidig vet eg at vi får mange fine også, og eg ser frem til mammatid neste år også, enten det blir lemming på bondegården, eller nye attraksjoner og steder i England. Vi har hatt mange koselige håndtverkskvelder, og du er den flinkeste strikkeren eg vet om. Alle produktene dine som no ligger i studio, vil når tiden er inne, havne i engelske hjem og pryde fasaden, akkurat som du pryder min. Baking av skillingsboller eller raspeballmiddag er heller ikke et dumt alternativ. Gledene ved deg er mange, mamma. Det er umulig for meg å ramse opp hvorfor du er så bra, men eg har gjort et forsøk, og eg kunne fortsatt til evig tid. Eg er glad i deg, fra månen og tilbake.

Mamma, du er mitt alt, alltid, og eg elsker deg til evig tid. Takk for at du er en luke i julekalenderen min ♥


#mamma #jul #adventskalender #advent #julekalender #familie #hannesjulekalender #førjulstid #minner #glede #hverdag #hjerte #danvik #danvikfolkehøgskole #livet #england #uk #london #norge

4 kommentarer

Mams

06.12.2014 kl.11:41

Gledene ved deg er mange og :-) Glad i deg, som du sier fra månen og tilbake :-)

Gunhild

07.12.2014 kl.21:03

<3

Hanne

08.12.2014 kl.03:25

Mamma & Gunhild: Dere er to fininger, altså <3

mamsi

04.12.2016 kl.20:36

Like glad i deg nå som jeg var da du startet kalenderen <3

Hanne

05.12.2016 kl.02:20

mamsi: Og eg i deg, om ikke mer, om det går an <3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

27, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. Eg har andre smykker også og de lager eg selv under navnet SMED. No om dagen er eg ofte å se med forskjellige barnevogner med søtnoser i også. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits