5 Des ♥ Tommy

Foto: Selfie?
 

Femte luka i kalenderen min tar meg langt tilbake i tid. Mer enn 10år faktisk, og tilbake til ungdomsskolen. Tenårene var ingen lett tid for meg, og den minnes igrunn stort sett bare ved grøssninger og ubehag. Eg fant aldri min plass hverken på skolen, eller sosialt. Eg slet, og hver eneste skoledag var en kamp. Utallige dobesøk for å gråte, uttallige friminutt tilbragt inne bare fordi eg ikke orka tanken på å vise meg i skolegården. Det var et levende mareritt på 3år. Eg ble ikke mobbet, men gurimalla hvor lite akseptert eg følte meg. I min verden var eg aleine, avskydd, uønsket av alle og slik skulle det forbli. Hvordan kan man forvente at andre mennesker liker deg, når man avskyr seg selv som pesten?

3 år på ungdomsskolen, var som å feriere i helvete. Du visste det skulle ta slutt, men frem til da, var det en evig lidelse. I disse årene ble eg overøst med dritt, uttallige hendelser som den dag idag er med meg.

Det nærmer seg jul, og det tar meg tilbake til en julefeiring eg husker spesielt godt. Om man i det hele tatt kan kalle det en julefeiring da den ble tilbragt på badet, gråtende. Eg hadde vært i dusjen og skulle fikse meg, så langt kom eg aldri. Det hadde vært en vond dag fra eg stod opp, og tanken på å holde ut en hel julaften, ble for mye. Tanken på å pynte opp et så stygt menneske var heller ikke særlig innbydende. Det nærmeste eg kom et juleantrekk var pysjbuksa og min røde hettegenser, som igrunn var et antrekk eg ofte var å se i. Timene gikk, og eg løy til mamma, da ho gang på han spurte om eg var ferdig på badet. "To sekund", "Jaaa, eg er snart ferdig", "Gi meg fem minutt så kjem eg". Løgn alt sammen, eg ble aldri klar, og hadde aldri prøvd å bli det heller. Like mye som eg ikke ønsker å feire jul i år, ønsket eg heller ikke å feire da. Eg kan enda høre juleforberedelsene, lukten av julemiddagen, gavepapiret som knitrer, og julegleden fra nevøen min som eg valgte å ikke ta del i. Kan enda høre alle som banket på den låste baderomsdøra, og føle omfavnelsene der eg satt, krøllet sammen på do, etter at døra var åpnet. Kan høre toalettartiklene mine bli putta i toalettveska, da resten av julekvelden var i fare for å bli tilbragt på sykehuset. Den dag idag, gjør det vondt å minnes denne dagen.

For å gjemme vekk det grusomme for en stund, skal eg hente frem et hjertesmil. Det er tross alt det kalenderen min handler om. Minnes de som både idag, og tidligere, har gitt meg grunn for å holde ut livets smerter, og ga meg grunn akkurat på denne dagen også. Kjære Tommy, luke nummer 5 går til deg. Du var livsnødvendig for meg i denne perioden i livet, og eg håper du selv vet hvor fantastisk du var.

Eg kan huske eg gråt mye etter avslutningen i 10. klasse, og mamma trøsta meg med at eg ville få mange nye venner, og helt sikkert beholde mange av de gamle. Det var langt fra min bekymring, min bekymring var å komme til en skole der ingen passa på meg, å ikke kunne ta deg med videre på veien, men måtte la deg bli igjen på Ulveseth. Du var alltid god mot meg, og eg stolte på deg, og hadde en enorm respekt for deg.

Da eg var så syk at eg ikke kom meg på skolen på dagesvis, ukesvis, og til og med månedsvis, kom du hjem til oss og underviste meg der. Det var nok noe du måtte gjøre som læreren min, men du fikk meg ikke til å føle at det var slik. Du fikk meg til å føle at eg var verdt å bruke tid på, fikk meg til å føle at eg kunne mestre ting. Eg beklager på det dypeste at alt gikk inn det ene øret og ut det andre, at eg idag bare kan legge sammen 2+5 og vet at det blir 7, ikke aner hvordan det periodiske systemet ser ut, eller kunne regne ut hvor sannsynlig det er at eg skulle no befinne meg i England. Men en ting er sikkert, du gikk rett inn i hjertet mitt, og gikk ikke ut igjen.

Eg ble veldig knytta til deg, uten helt å kunne sette ord på hvorfor. Du viste omsorg og medmenneskelighet. Du tok vare på meg rett og slett, og eg setter stor pris på alt du gjorde for meg. Eg tenker ofte på deg den dag i dag, og minnes deg med et smil i hjertet. Det må vel nærme seg 10års reunion for ungdomsskolen snart, og det er som om fortiden henter meg inn igjen, eg blir samme skrale og sårbare jenta bare ved tanken. Men, eg skal ta mot til meg, delta og ha det gøy, og høre på hva du sa; "Drit i ka alle andre siar. De er idiotar". Eg gleder meg til å se deg igjen, og takk, Tommy, for at du er en del av julekalenderen min ♥


#hannesjulekalender #julekalender #advent #minner #jul #ungdomsskolen #lærer #hverdag #norge #tenåring #julaften

10 kommentarer

Cecilie

06.12.2014 kl.01:25

Dette traff meg langt inn i hjerte roten!!! Du er et utrolig vakkert å klokt menneske, som jeg en gang i tiden (7 klasse) fikk lov å kalle min beste venninne!!!

Hanne

06.12.2014 kl.01:47

Cecilie: Tusen takk Cecilie for vakre ord. Like vakre som deg selv. Dette setter eg stor pris på! Hjerte på deg.

Tommy

06.12.2014 kl.10:14

Tusen takk for fantastiske ord. Dette varmet et gammelt lærerhjerte!! Jeg hadde en fantastisk tid på Ulveset og du var en av de som bidro til det. Du er en av de smarteste elevene jeg har hatt så jeg er sikker på at det finnes MASSE naturfag og matte et eller annet sted inni deg!!!! Den forrige reunionen var jo en kjempesuksess, det gjentar jeg gjerne!!!!!

Mams

06.12.2014 kl.11:50

Det var vakre ord Hanne, like vakre som deg selv :-) Og Tommy var, som du sier en lærer man ble sterkt knyttet til, også vi som foreldre <3

John-Arve

06.12.2014 kl.11:59

kan ikke huske du var så preget i ungdomsskolen. Første gang jeg leser bloggen din da men her må jeg nok følge litt med. Lykke til i London.

Monica Ø

06.12.2014 kl.13:24

Så flink du er å skrive Hanne . Huff dette hadde jeg ingen aning om! Tøft å lese. At jeg og de andre ikke så det. Jeg likte deg veldig godt😃 kjempe søt og snill jente. Og jeg elsket å bli med deg hjem etter skolen når vi gikk på barneskolen, vi lekte så godt sammen. Kunne så ønske jeg hadde sett det å vert der for deg. Du er tøff som klarer å være så åpen og sterk å kunne skrive dette til så mangen. Store klemmer fra meg.

Gunhild

07.12.2014 kl.21:00

Fine ord om en flott lærer <3

Hanne

10.12.2014 kl.14:53

Tommy: Takk selv for fine ord og tilbakemelding. Da eg var hjemme no, fant eg karakterboka mi, som eg hadde gjemt bort da vårkarakterer ikke ble ført inn. Eg skal være ærlig å si at eg flirte litt da eg fant det, fordi eg til en viss grad har greid meg i etterkant likevel, selvom det på daværende tidspunkt føltes som verdens undergang. Når eg som privatist endelig har naturfag og matte, blir du invitert på fest!

Mams: Du er god! Om eg får barn selv en gang, håper eg at eg kan si det samme som deg om mine barns lærere.

John-Arve: Takk for det! Det er ikke alltid at man ser alt når man er midt oppi det. Det er ofte i seinere tid at ting kommer frem i lyset.

Monica Ø: Vakre Monice, takk! Du er den eneste eg vet om som dypper gulroten sin i rød saft. Eg husker både det, og leketiden vår enda med et smil om munnen. Det er ikke så lett å se andre, når de gjemmer seg for omverden. I tenårene har de fleste mer enn nok med å holde styr på seg selv vil eg tro, så det skal du ikke tenke på. Gode klemmer tilbake til deg <3

Gunhild: <3

Paul Bernard

11.12.2014 kl.22:30

Jeg kom tilfeldigvis over dette innlegget pga min kjære kollega Tommy - vil bare takke for et rørende innlegg og ønske deg lykke til videre i London! Kanskje vi plutselig sees på Ulvestock en gang..?!? :-)

Hanne

12.12.2014 kl.00:46

Paul Bernard: Bukker og nikker helt fra London for fin tilbakemelding! Du skal ikke se bort fra at vi headbanger og gjør allsang på neste Ulvestock, absolutt! :)

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits