6 Des ♥ Karen




Dagens luke tar meg også langt tilbake i tid, igrunn samme tid som igår, Ulveseth Skole. Personen bak luke 6, er Karen. Karen kom til Ulveseth lenge før vi egentlig begynte å henge sammen, og hadde vandra i samme skolegård i noen år før vi fant hverandre.

Karen ble introdusert til meg via Veronika, som på daværende tidspunkt var bestevenninna mi. Eg var en smule snurt på Karen, da det føltes som om ho tok Veronika fra meg. Det føltes fort annerledes når eg fant ut hvor fin Karen var. At Karen kom inn i livet mitt, og lot meg inn i hennes, er noe av det beste som har skjedd meg. Karen var, uten å nødvendigvis være klar over det selv, en slags rustning eg tok på meg. Når Karen var rundt, var det meste greit, eller hvertfall glemt. Ho var som en MyLittlePony, rett og slett. Karen ble som en søster for meg til slutt. Vi hadde samme humor, og vi flirte av de samme dumme ting. Harald Eia og Bård Tufte Johansen var ofte lørdagsunderholdningen vår på de uttallige liggebesøkene Karen hadde på bondegården. Da mamma og pappa var bortreist, og vi styrte bondegården, var menyen alltid klar, taco eller lasagne med salat og hvitløksbrød. Uendelig med filmer har blitt sett, og uendelg med sol.no chattevindu åpnet. 50% av tiden såg vi nok noe som innebar Eia og Tufte, og samtalene våre innebar nok ca 50% av sitater derfra også. Kjørte du forbi huset vårt, var det heller ikke uvanlig å se svingende bastskjørt, parykker, og Hawaii roser flyge rundt i stua til fengende karibiske toner. Karen og eg brukte en hver anledning og unnskyldning for å kle oss ut, og opp igjennom tidene har mange artige karakterer blitt til på bondegården. Antageligvis har vi slitt ut 10 par nattepysjer hver, og spist godteri og chips for en pris man ville blitt kvalm av om man visste, men det forundrer meg ikke at Karen har inntatt mye sukker så søt som ho er.

Karen har alltid hatt evnen til å lyse opp hverdagen min, og har vært en fantastisk venninne. Det blir egentlig feil av meg å si at Karen har vært, for ho er enda, en av mine beste venner, og et menneske eg verdsetter stort. Ho har vært enormt viktig for meg, og eg henter titt og ofte frem minner som gir meg hjertesmil. Eneste grunnen til at vi ikke er sammen like mye no som før, er livets normale gang at man faktisk blir voksen, og min evige trang til å rømme fra livet. Som 18åring stakk eg ut i verden, og kom aldri hjem igjen.

Selvom eg aldri kom hjem for godt, har eg hatt mange turer hjem i helger, ferier, høytider og ved spesielle anledninger. Da var det alltid kjekt å se Karen igjen, og det var som om vi ikke hadde vært borte fra hverandre i det hele tatt. Karen har også besøkt meg mange ganger i Drammen, da ho gikk på Fredtun Folkehøgskole i Stavern, samme året som eg gikk andreåret mitt på Danvik. Da skoleåret var omme flytta Karen hjem igjen og begynte å studere, og eg flytta til hovedstaden. Etter det ble kontakten mindre og mindre, men det fine med Karen er at tid spiller ingen rolle, og vi kunne nok tilfeldig ha havnet på samme sykehjem og fortsatt der vi slapp. Om det faktisk skulle skje, vil eg allerede no, Karen, invitere deg til "Team Antonsen" og lasagne fra Hjelpemiddelsentralen, hver eneste lørdagskveld til døden skiller oss ad. Grunnen til at eg kan si det, selvom det grøsser nedover ryggen min bare å tenke på døden, er at vi vet jo begge at det aldri kommer til å skje. Du og eg, vi dør bare ikke, og sånn er det. Har ikke tall på hvor mange samtaler vi har hatt om universet og døden, men vi var alltid enige om en ting, vi skal ikke dø. Og det holder eg ved den dag idag Karen, eg nekter å gi slipp på livet, for det betyr at eg må gi slipp på deg.

Det å bli voksen og se forandringene som kommer med det, er ikke alltid lett. Det å vokse opp i seg selv, finner eg ekstremt vanskelig. Det er vanskelig å se folk forsvinne fra livet ditt, når du selv er ute i verden for å prøve å få ditt eget liv på rett kjøl, og så gjerne skulle hatt de rundt deg. Ekstremt mange helger her i England har eg vært ensom, og ekstremt mange helger har eg ønska at eg bare kunne plukke opp tlf og ringe Karen for gode gammeldagse sprell. I Karens nærvær følte eg meg tilfreds, og eg kunne være meg selv. Man kunne prate med Karen om alt, og da mener eg alt. Karen visste det meste om meg, det meste som var artig og førte til latter hvertfall. Det som var smertefullt og uutholdelig, holdt eg ho borte fra. Ikke for at ho ikke ville vite eller var interessert, men for at eg nekta å slippe ho inn, akkurat som alle andre eg nekta å komme nær meg. Det å stole på folk, nok til å gi såpass mye av seg selv, hadde tidligere vist seg å være farlig. Eg var en feiging, og i frykt for å miste Karen, fikk eg frastjålet fra meg selv, Karens gode hjerte og omsorg som eg er helt sikkert på ville vært der. Idag blir eg trist av å tenke på hvor mye støtte og kjærlighet eg har dytta vekk, eller holdt meg borte fra med vilje.

Eg har uendelig mange fine minner med Karen, vi trente magemusklene hver dag, og eg flirer nesten bare av å tenke på ho. Magen har blitt slappere med åra, personlig velger eg å tro at det er Karens fravær i livet mitt som er grunnen. Jula er tida for å bli julegris, men også tida hvor folk river seg i håret av tallet på vekta. Eg er vel intet unntak, så Karen, i år ønsker eg gjerne å booke deg som personlig trener. Eg kan ikke tenke meg en finere treningsøkt enn lasagnekveld med deg.

Karen, tusen takk for at du har vært alt du har vært i alle disse år, og derfor er en del av min julekalender ♥


#hannesjulekalender #minner #julekalender #jul #advent #danvikfolkehøgskole #hverdag #nostalgi #venner #kjærlighet #drammen #ungdomsskole #norge #hjerte

3 kommentarer

Mams

08.12.2014 kl.06:40

<3

Karen

08.12.2014 kl.07:27

Kjære Hanne! Der kom både smil og tårer <3 Tusen takk for at jeg fikk være en av dine luker i kalenderen din, det setter jeg stor pris på. Du er helt fantastisk Hanne og betyr utrolig mye for meg. Jeg var ganske sjenert på den tiden, men når jeg var med deg følte jeg meg trygg og kunne være meg selv 100%. Vi kunne kle oss ut, ha vår egen interne humor og snakke om alt og ingenting. Livet var ganske flott igrunn. Jeg tror jeg innerst inne visste at det var noe som ikke var så bra, men det var vanskelig å vite hva. Jeg tenkte at når du var klar ville du fortelle. Jeg synes du er utrolig tøff Hanne som skriver så åpent og ærlig i kalenderen din! Det gjør meg utrolig stolt og glad. Jeg gleder meg til lasagne kveld med deg og mimre kveld. Vi skal nok få trent opp igjen magemusklene våre da ja. 😊 Kjempe glad i deg <3

Hanne

10.12.2014 kl.14:34

Karen: Det skal du ikke takke for, du var en selvsagt luke Karen! Eg er enig med deg, når eg ser tilbake på det, var igrunn livet med deg ganske flott ja :) Tusen takk for alle vakre ord Karen. Og takk for ditt vakre vesen, den dag idag <3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits