7 Des ♥ Bestemor



Klokka er no 03.24 i England, og vi har kommet hjem igjen til London etter noen fine dager i Lake District. Grunnet internettforbindelsen der oppe ikke er noe særlig å skryte av, og omtrent har samme hastighet som da det først kom internett opp dit, har det blitt skrevet innlegg når bilen har kjørt gjennom områder hvor GPRS såvidt har blitt plukket opp på tlf. Eg har hatt bilen som kontor hele helga , med fantastisk kontorutsikt, men det har gjort det vanskelig å holde kalenderen min oppdatert. No er eg tilbake i travle London, og travle hverdager, og forhåpentligvis travel kalender.

Bak luke 7, gjemmer det seg ei fin dame, bestemor. Bestemor er vakker, tvers gjennom. Ho er morsom, og eg er uendelig glad i denne dama. Ho har antageligvis en uoffisiell Guiness rekord i strikking, da man sjeldent ser bestemor uten strikkepinner og tråd. Før i tida laga bestemor tråden sin selv, og det husker eg godt. Rokken spant og spant, og metervis med ulltråd ble til. Eg fikk alltid lov å hjelpe bestemor, og selvom det sikkert ble mer rot for henne enn hjelp, gredde eg ull med stolthet. Eg fikk også spinne ull selv, og laga meg små nøster med tråd, som eg stolt viste frem da eg kom hjem til mamma og pappa. Dette er fine minner fra barndommen som gir meg mange hjertesmil.

Eg husker da bestemor kom å henta meg i barnehagen. Hver gang, var vi innom butikken og kjøpte rundstykker og boller. Skillingsboller eller skoleboller, alt ettersom hva eg ville ha. Det var også bestemor som introduserte meg for Bompibjørnene, og det var ikke uvanlig å slange seg i godstolen etter boller og saft, med hoppende regnbuebjørner på skjermen. Bompibjørnene må ha vært en populær film i huset til bestemor, da det ikke var så uvanlig at man måtte spole den tilbake til start heller. Uansett hvor irritert man ble av at de som hadde sett filmen før deg ikke hadde spolt den tilbake, innser eg no sjarmen av vhs og savner det nesten. Akkurat på lik linje som eg savner Bompibestemor. Når bompibjørnene drakk bompibjørnsaft fikk de krefter til selv de vanskeligste oppgaver, som f.eks å hoppe til månen. Da Torstein, fetteren min, besøkte meg i London for tre måneder siden, hadde han med to flasker av bestemors hjemmelaga saft. Eg har drukket og drukket, hoppet og hoppet, men den ser ikke ut til å ha noe magisk ved seg annet enn smaken.

Hver gang eg ser en rabarbra, tenker eg på bestemor. Sommeridyll var plukking av rabarbra i bestemors hage, skrellet rabarbra i ene hånden og en kopp med sukker i den andre. Bestemor hadde også den største ripsbærbusken eg visste om som liten, og størrelsen på bringebærene fra bestemors hage, overgikk alle andre bringebær. På kjøkkenet ble det produsert syltetøy og saft for hele familien, huset til bestemor luktet av deilige frukter og bær hele sommeren. Eg skulle ønske at bompibjørnsaft var ekte, at det var det som ble produsert på bestemors kjøkken, og at eg kunne hoppe fra London til både bestemor, og alle andre eg skulle ønske eg såg oftere. Bompibjørnene brukte stort sett sprettevnene sine til å sprette bort fra onde makter i Dunwyn, og tro meg, det er rimelig mange onde makter her i London også eg gjerne skulle ha spretta bort fra. Bosituasjonen til bompibjørnene er heller ikke å klage på da de bor under jorda, noe eg selv hadde gjort med glede til tider.

Da pappa kjøpte Lady og landstrykeren film til meg fra bensinstasjonen rett nedenfor bestemor, etter eg hadde vært flink jente hos tannlegen, var det jo åpenlyst for meg at bestemor antageligvis ville se den også. Med vhs´en under armen løp eg opp grusveien fra bensinstasjonen til huset, som om eg løpte for marathon gull. Energien og min spreke skrott må ha kommet fra bestemor. Det var ikke uvanlig å se ho langs veien, med trestokken sin, som var en slags forvridd grein. Ofte gikk bestemor til bondegården, og det var lykke på ferde når man såg tippen av stokken gjennom stuevinduet.

No som det er juletider, skal eg hente frem et fint juleminne, tiden da pappa solgte juletrær i hagen til bestemor. Eg var pappas lille hjelper, og dette var noe av det kjekkeste eg gjorde i førjulstida. Til og med på lillejulaften stod det trær i hagen som venta på å bli tatt med hjem, og kledd i de fineste dekorasjoner man kan tenke seg. I salgsboden låg det også julekranser, gravkranser og nisser som bestemor hadde laga. Tovede og strikkede nisser, som eg hver og en vinka hade til da de ble kjøpt og skulle få nye hjem. I tida før jul var kjelleren til bestemor fylt av ting til å lage dekorasjoner med, og eg elska å være der. Idét man åpnet døra ned til kjelleren slo lukten av granbar mot deg, og alle de fine nissene, sløyfene og julebåndene låg klare til å pryde dørkransene. Igjen, fikk eg alltid lov å hjelpe bestemor, og lage en å ta med hjem. Dette er en av de fineste juletradisjonene eg kan huske, og eg kan enda kjenne lukten av granbar og kongler røske i nesa i disse juletider og varmen fra lampa som var hengt opp i salgsboden. Eg kan enda se doggen som pappa og eg blåste for å se hvor kaldt det var ute, og kjenner enda kulden som spiste opp mine små barnehender, selv inni vottene mine. Uttallige ganger iløpet av en kveld løpte eg inn til bestemor og varma meg. Pepperkaker og julebrus ble servert på kjøkkenet, hvor eg under de røde julegardinene, nytte synet av snøen som dalte ned utenfor. Snøen dekket toppen av lua til pappa, som bestemor hadde strikka til han. Ørene hans stakk utenfor, som de alltid gjør når pappa bruker lue, og var like røde i kantene som jula selv. Eg kunne kjenne på ren glede og lykke, eg ser det hele for meg, helt perfekt, og det skapte et komplett øyeblikk i mitt liv som barn.

Tusen takk bestemor for at du gav meg så mange fine barndomsminner, og for at du enda beriker livet mitt med så mye godhet. Det er ikke uten grunn at du selvfølgelig er en av lukene i min julekalender ♥

 

#bestemor #advent #førjulstid #julekalender #adventskalender #hannesjulekalender #minner #kjærlighet #jul #hverdag #familie #hjerte #glede #hjertesmil #norge #livet

2 kommentarer

09.12.2014 kl.22:01

<3

Gunhild

09.12.2014 kl.23:54

<3 kule snille bestemor

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

27, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. Eg har andre smykker også og de lager eg selv under navnet SMED. No om dagen er eg ofte å se med forskjellige barnevogner med søtnoser i også. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits