9 Des ♥ Pappa



Foto: Ashley Cameron


Kjære pappa, luke nummer 9, og dagen idag, er dedikert til deg. Ingen annen mann kan måle seg med deg, og den som tar meg til alters når den tid kommer, har en stor figur å leve opp til, og en stor jobb foran seg. Du er mitt forbilde, min superhelt, mitt alt.

Eg savner deg fryktelig mye, og tenker ofte på deg på mine reiser rundtom i England. Det er så mange ting eg ser som eg gjerne ville ha vist deg. Gamle, nesten falleferdige, engelske gårder midt i svære enger av gress og korn. Det er så mange opplevelser eg får ha som eg skulle ønske var delt med deg. Å få lov til å vokse opp på en bondegård har gitt meg mange gleder i livet. Uttallige lam har blitt døpt, matet med flaske, og kneka ihjel av både meg, og alle andre du har delt bondegårdslivet vårt med. Det har også gitt meg glede at vi fikk se hele spekteret av hva bondegårslivet byr på. Uendelig mange tårer har blitt grått da alle våre firbeinte venner ble sendt avgårde og kom tilbake som servelat og fårepølse. Det blir gjerne feil å si at dette ga meg glede, for eg hoppa jo såklart ikke av lykke der eg stod og vinka til dyrebilen som tok de med seg, helt til eg ikke kunne se den mer, men i ettertid når eg tenker meg om, verdsetter eg at mamma og pappa aldri pynta på sannheten. Vi fikk lov å kjenne på alle følelser da vi vokste opp, både gode og dårlige. Vi fikk rett og slett lov å kjenne på livet.

Eg ville aldri ha bytta bort barndommen min mot noen annen barndom, og eg verdsetter hver eneste del av den. Mamma og pappa har ført meg gjennom livet med gode verdier. Eg både håper, og tror, at både mamma og pappa har lært meg å bli et godt menneske. De har gjennom hele mitt 25år gamle liv lært meg hva som er viktig i livet, og lærer meg den dag idag. Om eg ikke alltid er god mot meg selv, så står hvertfall Kardemommeloven skrevet i panna mi til en hver tid.

Det at du er den minst tekniske personen eg vet om når det kommer til datamaskiner og digitale verktøy, syns eg egentlig er ganske flott. Til tider irriterer videospill, pc´ er og andre digitale enheter meg så til de grader at eg får lyst å kaste de veggimellom. Det er kvalmt å se hvor mye disse enhetene opptar livene våre og hvordan oppmerksomheten vår for andre mennesker svekkes. Selvom det har mange dårlige sider ved seg, har det også mange gode. Du vet ikke hva Facebook er, Skype, eller FaceTime, men eg kan fortelle deg at det er ganske praktiske verktøy for slike som meg, eventyrlystne sjeler som må ut i verden. Du har kanskje hørt om en app, det er denne firkanten på iPaden til Marte som ho brukte da du ble sminka og fikk en make over i Barbie Studio. Det er ganske sjarmerende hvor lite oppdatert du er på denne utviklingen av verden, og det er noe av det eg liker best ved deg. Du er en god gammeldags mann, og mye av min stolthet over å være meg, kommer fra deg.

Det at du antageligvis aldri vil kunne sende en email, betyr ikke at du ikke greier deg her i verden. Du er flink på så utrolig mange andre ting. Om noe blir ødelagt, fikser du det. Du kan bygge, snekre, og din generelle klokskap er noe du beundres for av mange flere enn meg. Du er den perfekte Farmen deltager. Du er gammeldags, og eg elsker det. Ditt avslappede syn på livet kler ikke denne ekstremt moderne verden vi tillater oss selv å leve i uansett. Se det bare for deg. Pappa leser avisen, og når øyelokka blir tunge, legger han seg i fosterstilling i godstolen med avisen over hodet. Det sier seg selv, at først og fremst ville det ikke vært behagelig å ha en iPad liggende på hodet sitt, men det hadde ikke vært særlig lett å få den til å ligge stille eller forme seg etter hodet heller. I alle største grad opererer pappa med kontanter, og om verden blir slik den er på vei til å bli, ensom og ueskpedert, tror eg ikke han kommer særlig langt med å stappe noen hundrelapper inn i cd-rommet for å få betalt Hafslund i tide. Pappa har en enorm forståelse for hvor viktig direkte kommunisering med andre mennesker er, og det at han prater med absolutt alle han møter på sin vei, er noe av sjarmen ved denne mannen. han spør og graver, og slektstrarne til de fleste er ekspandert etter en samtale med pappa. Du kan være sikker på at om du ikke vet om en søster eller bror, tante eller onkel, en slektning av en eller annen form, vet pappa om han eller ho. Noen ganger når man har dårlig tid kan dette føles irriterende for mange parter, men dette er også enda en grunn til at pappa er så fin. Pappa er flink å lytte til andre mennesker, og viser et enormt engasjement og interesse for de han møter, og samtalene han fører. Pappa finnes ikke sjenert, det kommer vel med mange ganger. Språk, forskjellige kulturer og andre hinder som gjør at mennesker ofte unnlater å ha noe med hverandre å gjøre, eksisterer ikke hos pappa. Pappa har et stort hjerte, med rom til å huse alle verdens forskjellige mennesker, uansett opphav.

Pappa har lært meg så utrolig mye. Han var den som lærte meg å lage seilbåt, pil og bue og revefelle. Eg har fått spikke mine egne trefigurer i fjøsen og eg har lært hvilket fôr sauene skal ha før eg antageligvis kunne sette sammen min egen diett.

En Hiace, vil eg til min siste dag her på jorda, assosiere med pappa. Pappa drev skoletaxi i mine yngre dager. Det var ikke uvanlig at tlf ringte på regnfulle morgener fra nabobarn som ville tigge skyss til skolen. Pappa var aldri vrang, og de som ville, fikk sitte på. Sammen med oss, kjørte også hunden vår, Bonnie. Ho stod klar ved porten hver eneste morgen, og visste akkurat når det var på tide å dra. Det er bra, at ho hadde innebygd klokke, det hadde hvertfall ikke eg. Titt og ofte ankom eg skolen da skoleklokka ringte inn for dagen. Tid til å smøre skolelunsj før eg gikk, hadde eg heller ikke. Da var det fint å ha en pappa som passet på at i min blå matboks, låg det skiver med sjokade, og i ny og ne koslige lapper med ønsker om fine skoledager.

Gjennom hele barneskolen, ungdomsskolen, og til og med videregående, har du sørga for at eg kom meg på skolen. Så langt det lot seg gjøre sørga du også for å få meg hjem igjen. På dårlige dager kunne eg la deg tro på morgenen at eg var klar til å gå ut døra innen kort tid, noe som aldeles ikke stemte. Du venta og venta, selvom du hadde mye du skulle ha gjort selv. Timene gikk, og det ble formiddag. Noen dager var eg klar til å gå slik at eg rakk siste timen på skolen, og selv da kjørte du meg, og henta meg, selvom eg hadde latt deg vente hele morgenen, og du ikke fikk starta jobben din før gjerne kvart over 2 på dagen. Noen dager lot eg deg bare vente og dro ikke på skolen i det hele tatt. Eg tror det var en vanskelig tid for oss begge. Dagene var fylt med frustrasjon, sinne og håpløshet. Du og mamma kjempa dere ihjel for meg, mens eg hadde gitt opp livet.

Det var perioder eg ikke kom meg ut av huset på ukesvis, kanskje til og med månedsvis. Eg kom meg ikke engang ut av senga. Eg ble liggende dag ut og dag inn, og hadde til slutt liten snøring på hverken hvilket tidsrom eg befant meg i, eller hvilken dag det var. Eg råtnet bort, og dere var tvunget til å stå å se på. Eg gremmes over denne perioden av livet mitt. Likevel er det en periode som var viktig, fordi eg no ser at eg har praktfulle foreldre. Ikke tro at eg noen gang har tvilt, men idag kan eg se ting med et litt annet perspektiv enn da. Eg kunne ikke bedt om et bedre støtteapparat rundt meg, eller mer kjærlighet enn dere ga meg. Eg er så knytta til dere at eg allerede no, før dere i det hele tatt har fylt deres unge og spreke 60år, er livredd for hva livet uten dere blir. I skrivende stund gråter eg, mye. Om det er av egoisme fordi eg vet  at mine hovedspirer til mitt eget liv er dere, og at når dere ikke er der mer, kommer eg til å visne som en forlatt potteplante i solsteiken, eller om det er livets urettferdighet ovenfor dere, vet eg ikke. Uansett grunn, er tanken fryktelig vond, fordi du og mamma utgjør og skaper noe så fantastisk sammen, som gjør livet verdt å klamre seg fast til.

Eg føler meg enormt verdifull for deg, pappa, og det er ikke mange følelser som kan måle seg med det. Det er heller ikke mange mennesker som kan få meg til å føle meg slik som du gjør. Det er tyngre og tyngre for hver gang eg forlater bondegården og drar tilbake til London. Å forlate noe så fint som deg, til fordel for situasjonen i London om dagen, gjør vondt. Enda vondere, da eg ser at du ofte er tydelig preget over å sende meg tilbake hit også. Det er ikke mange dagene igjen før eg lar Norwegian fly meg hjem for jula, og da gleder eg meg til pappakos. Eg er evig takknemlig for at du ble valgt ut til å bli min pappa, og at du er en av lukene i min julekalender ♥

 

#pappa #jul #advent #hannesjulekalender #julekalender #adventskalender #førjulstid #norge #england #hjerte #glede #lykke #minner #familie #kjærlighet #hverdag #hjertesmil #barndom #barndomsminner #bondegården #superhelt

5 kommentarer

mams

10.12.2014 kl.20:04

<3 fine ord Hanne til en fin pappa. Og som du sier han kan ikke data eller andre fiksfakserier, men jeg passer på at han får lest julekalenderen din hver dag :-) Har jeg ikke vist han, så spør han etter den :-) Du er fin du og :-) Kanskje vi skal ta han med en rundtur i England, så du kan vise rundt alle stedene du vil vise :-)

Hanne

10.12.2014 kl.20:13

mams: Det er bra at eg har en supermoderne mamma, og det kler deg svært godt! Så koslig at pappa spør etter julekalenderen min, og at du sørger for at han får lest han også. Takk for fine ord igjen. Hjerter overøses fra London og hjem i stua til dere <3 Og eg tar gjerne dere begge med på rundtur i England, det ville vert veldig koselig! :)

Gunhild

10.12.2014 kl.22:06

Den klokeste godeste mannen på vår runde klode <3

Hanne

10.12.2014 kl.22:10

Gunhild: Eg skriver under på det :)

10.12.2016 kl.09:21

❤️ du skriver så godt❤️

Hanne

11.12.2016 kl.02:14

Anonym: Tusen takk kem enn du er!??

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

27, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. Eg har andre smykker også og de lager eg selv under navnet SMED. No om dagen er eg ofte å se med forskjellige barnevogner med søtnoser i også. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits