10 Des ♥ Christer. Kristian. Marte. Sanna.





verste foto: Kjetil Nords

Det vre tante Hanne er noe av det gyeste eg vet, eg brer tittelen med stolthet. Dagene mine er fylt med uendelige gleder nr eg har tantebarna mine rundt meg. Det bo s langt vekke, sjeldent f ta del i livet deres og hverdagen, g glipp av s mye av oppveksten deres, har sin pris. Det er mange ganger eg sitter og undrer p om det er verdt alt stresset og smerten, vre borte fra de du har aller kjrest i livet, for finne ro i sjela og lykke ute i verden, nr du egentlig har den rett foran deg. se gleden i ynene deres nr eg kommer hjem, og kjenne kjrligheten i klemmene nr de lper mot meg og slenger seg rundt halsen p meg, varmer om, og produserer ren lykke i tantehjertet mitt. Det er i yeblikk som dette eg kjenner ekte glede strmme gjennom kroppen.

Christer som var frstemann ut, selvom eg ikke tok p meg tantetittelen p det tidspunktet, kom inn i livet mitt ganske tidlig. Christer er snnen til ssteren min sin mann. Eg kan huske da han frst kom og hilsa p oss, men eg kan egentlig ikke huske at han ikke alltid har vrt der. En liten tass som svidt kunne g, kom vraltende bortover gulvet med en oransje boblejakke som sikkert var dobbel strrelse av han selv. Christer og eg ble gode lekekamerater, og mange av mine fineste barndomsminner er delt med han. Mange helger ble tilbragt hos Gunhild og Arild de helgene de hadde Christer hos seg. Gunhild og Arild hadde oss begge med p hytta i Ynnesdalen flere ganger ogs. En av turene til hytta, endte med utbygging. Christer og eg snekra ei ekstra hytte ved siden av den som allerede stod der. Inni var btter til stoler, og veggene var dekorert med tegninger, som vi brukte hstkveldene inne i hytta, til produsere. Byggkonstruksjonen og inventaret var av meget god kvalitet med andre ord.

Eg skulle f lov reise p sommerferie med Gunhild, Arild og Christer. Tegnstiften var satt p kartet, Tyrkia. For frste gang i mitt liv skulle eg til syden, og eg var i ekstase. Endelig skulle eg se ut som en ekte nordmann som har vrt i syden nr eg kom hjem igjen til Norge, solbrent og flassende, med trd tvinnet rundt hret, og rastafletter. En dag inviterte Gunhild meg bort for en prat i hennes davrende leilighet like over veien for bondegrden. Vi snakket om sydenturen og hvor vi skulle reise. Gunhild sa at vi kanskje mtte endre reiseml. Hvilket land vi reiste til brydde meg ikke s mye, slenge eg kom hjem som en hummer og med vilt afrikansk hr. Da Gunhild slapp nyheten og grunnen for reiseendringene, visste eg ikke helt hvordan eg skulle reagere. Eg var 11, og skulle bli tante. Eg var omtrent ikke gammel nok til skjnne hvordan Kristian hadde blitt til, ei heller forst hvordan man reagerer nr noen forteller deg at det er en ny verdensborger p vei. Eg tror eg ble glad, eg har hvertfall vrt glad for den nyheten siden.

Vi dro til Mallorca. Et ferieparadis uten like tenkte eg, her kan eg trives. Eg hadde handlet nye bikinier med Gunhild i forveien, og veska var stappet med pesetas, som p den tiden var valutaen i Spania. Vi levde i sus og dus p Vell Mari All Inclusive og plaska rundt i bassenget dagen lang. Kristian plaska rundt i magen til Gunhild, og bodde igrunn p All Inclusive han ogs.

Da Kristian ble fdt, hadde eg rukket bli 12, og akkurat begynt mitt siste r p barneskolen. Eg var stolt som en hane da eg ble tante, og hele skolen fikk nok vite om vidunderet som var kommet. Kristian var den frste babyen eg egentlig hadde hatt noe forhold til. Eg hadde sett babyer fr, men egentlig aldri tenkt over at babyer ogs var mennesker. Det pnet seg en helt ny verden for meg da Kristian kom inn i livet mitt. Kristian var en fantastisk baby, og eg forguda han over alt p jord. Kristian var finere enn alle dukkene og Barbieene mine til sammen, og eg kunne glane p dette perfekt velskapte mennesket i timesvis. Eg brukte s ekstremt mye tid sammen med Kristian at han ble nesten som en lillebror for meg.

rene gikk, og eg ble ekstremt knytta til dette lille sjarmtrollet av en gutt som hadde blitt tilfrt familien. Han var et lyspunkt i alles liv, og gleden var stor da nyheten om at enda et av disse vidunderene var p vei. Tidlig sommeren 2006 kom Marte, som eg hadde venta meg ihjel p. Marte var som Kristian, det mest perfekte man kunne tenke seg. Desverre fikk eg ikke oppleve mye av Martes liv, for p dette tidspunktet hadde ting allerede gtt veldig skeis, og like etter Marte hadde fylt 1r, flytta eg til Drammen for starte p folkehgskole.

rene som fulgte var p mange mter vanskelige nr det kom til det vre tante. Det tok lang tid fr Marte var trygg p meg, eg var som en fremmed. Det var vanskelig se hvordan alle andre i familien var nr Marte, men ikke meg. Eg har grtt uendelig mange ganger i frykt for aldri skulle kunne skape et forhold til Marte. I etterkant har eg ftt mer enn eg kunne spurt om fra denne jenta, ho renner over av kjrlighet og bndet vrt er sterkere enn noensinne. Eg tror mye av det kommer fra at vi begge setter utrolig pris p den tiden vi fr sammen nr eg frst er hjemme.

Som nevnt i luke 8 fikk eg beskjeden om at det siste tilskuddet av et vidunder var p vei, da eg befant meg i England p jobb psken 2012. Etter sommeren flytta eg til England og Kjersti sin mage vokste heime i rekordfart. Det fltes som en evighet vente p det neste tantebarnet i rekka, men en vakker dag i slutten p november, kom ei nydelig lita jente til verden. Eg husker godt dagen da lille Sanna ble fdt. Eg befant meg i Oslo p davrende tidspunkt, og holdt p sprekke av utlmodighet allerede da frste meldingen fra mamma tikka inn om at ting begynte skje hjemme. Timene gikk og eg husker eg satt p t-banen da meldingen kom om at Sanna hadde meldt sin ankomst. Det var et fint yeblikk. Gjennom puddersn, og Olsostasjoner som ble annonsert over hytaleren, nytte eg min tilvrelse som nybakt tante, nok en gang. Eg bestilte straks billett hjem, og dro til Bergen tidlig p morgenen neste dag. Den lille jenta som fra eg frste gang la ynene mine p, og holdt i mine armer, har lyst opp hverdagen min. Hjertet mitt smelter nr ho kommer gende bortover gulvet med bleierumpa si svaiende frem og tilbake og sier "tante Nanne", og eg hper at ho aldri lrer seg si navnet mitt skikkelig. For et par uker siden fylte ho 2r, og eg skjnner ikke hvor tiden har blitt av.

Eg er no p mitt ttende r boende vekke og det har mer eller mindre blitt helt normalt for meg ikke bo p samme sted som resten av familien, selvom eg tar meg selv i og undre p hvor tiden ble av her ogs. Det prve f livet sitt p rett kjl betyr ogs at eg m ofre noe av det som ligger mitt hjerte nrmest. Det er tungt velge bort familien sin, til fordel for et liv man ikke egentlig fler er verdt strevet. Spesielt tungt er det velge bort de yngste familiemedlemmene. Det river i hjerterota mi hver gang en av de spr hvorfor eg heller vil vere i England enn hjemme, nr de syns eg heller kunne bodd hjemme hos mamma og pappa fordi det hadde vrt lettere beske meg nr de selv flte for, uten mtte planlegge s mye. Sprsml som dette har kommet helt siden eg flytta hjemmefra, mer eller mindre, men de gjr vondere no nr de begynner f et perspektiv p tid, sted og distanse. De skjnner at nr eg sier at eg kommer snart hjem igjen p besk, kan dette like s godt vre 2 mneder som 2 uker, akkurat som de skjnner at det reise til England ikke er det samme som kjre til butikken. Det har vrt mange trevte avskjeder siste ret. Det er vanskelig dra fra dem, dra tilbake til en situasjon og et liv eg aller helst skulle sett at eg ikke befant meg i.

Eg kan ikke gjemme meg bak deres uvitenhet som barn lengre. De vokser opp raskere enn eg nsker og det drar med seg et nytt problem. Eg er livredd for at mitt ekstremt negative syn p verden pvirker de. Eg er redd for at de skal vokse opp og utvikle en like negativ tankegang som tanten deres. Mest av alt er eg livredd for at eg lrer de hate seg selv. Hvordan vet eg at min tilstedevrelse i livene deres ikke har en negativ effekt p de? Hvordan vet eg at om de noen gang skulle slite fryktelig i livet, bank i bordet, at det ikke var eg som introduserte de for denne miserable mten leve livet sitt p? Eg blir kvalm bare av tenke p at de skal mte livets utfordringer i seg selv, om ikke eg skal gjre vondt verre. Selv vet eg at eg hndterer nedturer og motgang fryktelig usunt, men likevel skulle eg tatt p meg all motgang de mtte mte p sin vei.

Eg kan bare hpe p at min tilstedevrelse tilfrer dem noe positivt, at de fler seg elsket, og vet at tante ville gtt gjennom ild for dem. Disse barna er mine juveler, eg vokter over de som Kaptein Sabeltann vokter sine skatter. Intet gull og glitter, skinner mer enn dere. Takk for at dere alle er en del av julekalenderen min♥

#sstre #tantebarn #jul #advent #hannesjulekalender #julekalender #adventskalender #frjulstid #norge #england #london #hjerte #glede #lykke #minner #familie #kjrlighet #hverdag #hjertesmil #hjertebarn

4 kommentarer

mams

11.12.2014 kl.12:29

Fine ord, til skjnne tantebarn, barnebarn for meg :-) Du tilfrer dem kun positive ting, det er derfor de elsker deg s mye og strler nr du kommer :-) Du har vrt, og er flink holde kontakt og bruke tid sammen med dem nr du er her. Det vil de nok for alltid huske <3<3<3

Gunhild

11.12.2014 kl.15:11

Dette var fine ord som de blir glad for lese <3 som jeg har sagt fr .. Selv om du er langt borte er du alltid allikevel veldig nrme de

Kristian og Marte

11.12.2014 kl.19:54

Takk for at du tok oss med i kalenderen . Vi savner deg. Du kan bli en hjertervarmerforfatter. Takk for det fine du har skrevet om oss. Vi gleder oss til mte deg. Vi er glad i deg fra mnen og tilbake <3

Hanne

12.12.2014 kl.00:30

Mamma: Prver s godt eg kan, tantetid er verdifull tid :) <3 Og da strler solen for alle parter.

Gunhild: Det er de man har i hjertet man har nrmest <3

Kristian og Marte: Tante savner dere helt ufattelig mye ogs! Hjertevarmerforfatter er herved det fineste ordet eg vet om <3 Like vakkert som dere! I jula skal eg klemme dere flate! Fra mnen og tilbake <3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite p ubestemt tid. Teen har ikke gtt til hode p meg enda, og Heinz sine hvite bnner i tomatsaus forblir upnet p boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte se med 5 forskjellige barnevogner med stnoser i, eller med en kjkkensleiv i hnda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask p stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits