11 Des ♥ Cathrine



Etter å ha kavet meg opp av senga, gikk eg i dusjen for å friske meg opp litt.  De to siste dagene har nesa mi vært stappa med papir, og hatt en overflate som ligner mer på sandpapir enn en nese. Merkelig nok tørka eg aldri etter den dusjen, eg kaldsvetter og har satt meg ved kjøkkenbordet og skreller mandarin til frokost mens eg håper at sola skal snike seg gjennom det tykke laget av skyer, som no ser ut til å åpne seg. Hadde bare nesa og bihulene mine åpna seg med samme farten. Eg måtte gi avkall på jobb for tredje dagen på rad. Selvom eg prøver leke supernanny i storbyen, sa det stopp for meg også, så her sitter eg med nesa full i papir og åpner luke 11 i kalenderen min.

Bak luke 11 finner du Cathrine. Cathrine er ei jente eg har kjent fryktelig lenge. Eg ble kjent med henne da eg starta på skolen, og fra barneskolen av, til og med inn i videregående, har vi gått på samme skole. Vi pleide leke sammen når vi var mindre, og en av de gøyeste lekene eg husker fra barndommen min, tilhørte Cathrine. En papegøye som aldri holdt munn, satt på en pinne og skravla i ett sett mens den flaksa med vingene. Ho hadde også mye fin hårpynt, klemmer og strikk i alle regnbuens farger. Ofte var håret kreppet ,og det var langt, slik som Gullhår. Det er også verdt å nevne min misunnelse for hennes mors øredobber, som lignet store blå non-stop.

Da vi begynte i 1. klasse begynte eg i a klassen, og Cathrine i b. Fra da og frem til ungdomsskolen var vi ikke så mye sammen. Vi fikk begge nye venner i egne klasser, og hadde sikkert begge to 10 forskjellige bestevenner iløpet av et år. Endringene i livssituasjonen vår på den tiden var jo enorm. Å få tid til både venner, kjæreste og alt annet man skulle når man var 11år gammel, var en utfordring, og det var ikke før Cathrine kom tilbake i livet mitt at eg skjønte ho hadde vært savna.

Ungdomsskolen var en horribel tid. At eg kom meg gjennom de årene med livet i behold er meg et mysterie. Det skjedde likevel fine ting i livet, selvom det sånn jevnt over hadde en enormt laber  verdi for meg, Cathrine gjorde et comeback i min hverdag. Cathrine og eg pleide trene sammen en periode. Eg trente egentlig ikke så mye for å være ærlig, det var mer for å omgås Cathrine at eg ble med, sommerkroppen hadde eg gitt opp for lengst. Cathrine ble med meg videre i livet også, og den dag idag, er ho enda her. Selvom vi ytterst sjeldent prater sammen, og enda sjeldnere ser hverandre, har vi fremdeles et vennskap eg aldri ville vært foruten.

Cathrine er snill. Cathrine bryr seg om andre og stiller opp når man måtte trenge det. Ho har alltid vært en person med mye kjærlighet i seg, og mye omsorg for de rundt seg. Cathrine har ikke alltid hatt det letteste livet selv heller. Ho har vokst opp med en bror som trenger litt ekstra hjelp i hverdagen, for å kunne vise hvilken fin gutt han er. Og Cathrine har gitt han nok av hjelp. Eg kan skrive under på at han kunne ikke ha fått en bedre søster og følgesvenn på sin vei. Ho har alltid delt historier om broren og familien slik at vi rundt alltid har forstått hvordan livet hos familien Raa er, både på godt og vondt. I en slik hverdag lærer man mye, og eg kan også takke broren for at han har lært Cathrine å bli slikt et tålmodig og omsorgsfullt menneske. Ho har hatt en fantastisk person å vokse på. De utfyller hverandre som salt og pepper på bordet.

Om en fugl fløy rett på vinduet kunne du være sikker på at innen et par sekunder, stod Cathrine klar med medisinskrinet og bandasjerte den sammen igjen. Ho ville også bli barnelege en stund da ho gikk på videregående. Den yrkesretningen ble ikke valgt, men Cathrine ble valgt som mine fremtidige barns barnelege. Selv uten legeutdanning skal du få stikke i de så mye du vil, det sier litt om hvor stor tillig eg har til denne jenta, og hvor mye eg stoler på henne. Cathrine må ikke være så omsorgsfull som ho er, og kunne sikkert selv ofte trengt samme omsorg fra de rundt seg, men det gleder henne å glede andre, og det er en av mange ting som gjør henne så vakker. Cathrine er en av de få, om ikke den eneste, som satt på ganske mye informasjon om hva som foregikk i livet mitt på det tidspunktet. Det at eg kunne prate med Cathrine når dagene var fine og vi kunne le oss ihjel, men også når dager var grå og eg trengte en skulder å gråte på, er noe eg alltid har satt pris på. For å si det sånn Cathrine, hadde vi blitt kidnappa den gangen vi fikk hjertet i halsen i Eikedalen, der vi drev å vandra rundt i skitrekket på kveldstid og var redd alt som bevega seg, hadde eg ikke kunne fått bedre selskap i bagasjerommet i bilen som bortførte oss.

Takk Cathrine, for at du gjør livet til et sirkus med jungelaper og livlighet. Takk for mange fine år som venner, og måtte det bli mange flere. Det er heller ikke tilfeldig at eg valgte legoklossebildet av deg til dette innlegget, du er en byggeklosse i livet mitt. Takk for at det er nettopp du som er luke nr 11 i julekalenderen min ♥

 

#venner #venninne #jul #advent #hannesjulekalender #julekalender #adventskalender #førjulstid #norge #hjerte #glede #lykke #minner #kjærlighet #hverdag #hjertesmil

4 kommentarer

Gunhild

12.12.2014 kl.00:00

Jeg er også glad i Cathrine ;)

Hanne

12.12.2014 kl.00:12

Gunhild: Hvordan kan man ikke være :)

mams

12.12.2014 kl.08:11

Cathrine fortjener et smilefjes :-) Husker dere hadde noe greier med rosa gris? <3 <3

Hanne

12.12.2014 kl.21:01

mams: VI hadde noe greier med mye rart, mamma ;) Kor det griseoppstyret kom fra,må du spørre høgare makter om!

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits