12 Des ♥ Gunhild. Arild.




Bak luke nr 12 finner du neste generasjons grdsfru og bonde, Gunhild og Arild. Det som er merkelig med Gunhild og Arild er at begge har vrt i livet mitt like lenge. Da eg ble fdt lg Arild henslengt p en sofa p kvinneklinikken p Haukeland og eg har blitt fortalt at det som utmatta han, var en Smokey konsert. P dette tidspunktet var han kjent som grdsdreng, og ikke Gunhilds kjreste. Arild har kjent meg, mer eller mindre hele livet, men det var ikke fr han dukket opp p drstokken som Gunhilds kjreste at eg ble kjent med han. Mest sannsynlig husker eg bare ikke Arilds tilstedevrelse i mine frste r fordi man ikke husker bleiera sine, for Arild har, nesten slenge som eg kan huske, vrt Gunhilds kjreste. Gunhild derimot vet eg faktisk ikke hva gjorde. Antageligvis gjemte ho seg et sted av skam. Da Gunhild ble fortalt at ho skulle bli storesster for andre gang ble ho s flau at ho orka ikke engang snakke om det, ei heller fortelle det videre. Tross Gunhilds avsky mot embryo Hanne, har vi ftt et gjensidig forhold fylt med kjrlighet.

For meg har Gunhild alltid vrt voksen. Det er 11 r mellom oss og det sier seg selv at fra man begynner huske livet som en 5ring, er en 16ring supervoksen. Eg husker godt da Gunhild kom hjem og hadde hatt oppkjring. Ho strlte fra tuppen av trne, til tuppen av permanentkrllene hennes. Siden den gang har vi fresa rundt p handlesenter, Ikea, kino, bading og mange andre artige utflukter. Gunhild har alltid vrt flink ha meg med p ting. Da ho jobba som stttekontakt en periode, fikk eg stort sett alltid vre med og ta del i aktivitetene. Ho er ogs den som introduserte meg for fenomenet badstu. Eg gjorde snn ca 30 intervaller p 4.5 sekunder hver og var sikkert skydd som pesten fra de som faktisk satt og pinte seg selv med kroppskoking. Ho har introdusert meg for mye gjennom livet mitt, og det kan vre at ho er delskyldig i at eg no er s nysgjerrig p verden, det var nemlig Gunhild som introduserte meg for det meksikanske kjkkenet og taco. Guri, hvor mye taco som har blitt fortrt opp igjennom rene. Hver eneste helg var det taco p menyen. Eg er forundret over at det ikke har grodd bart, poncho og sombrero p oss enda.

Vinteren da eg var 12 ferierte vi p hytta i Kvitingen. Det var uendelig med sn og eg hadde nettopp ftt meg nye slalomski. Det skal ogs nevnes at da mamma og pappa var med meg for kjpe nye ski, hadde de med verdens strste stabeist gjre. Det var nettopp kommet en ny type slalomski p markedet, twintip tror eg de het, som skulle vre det heteste innen slalomski om dagen. Mten de var konstruert p skulle gjre det mye lettere svinge, og mannen i butikken mente det var de kuleste skiene p markedet noensinne. Vel, han var den dummeste selgeren p markedet noensinne for skiene var det styggeste eg hadde sett noen gang. I tillegg burde han jo vite spass at for en 12r gammel jente har utseende alt si. Glem den praktiske biten, slenge du ser smashing ut i slalombakken, er det intet annet som betyr noe. Eg fikk viljen min, kom hjem med den gamle typen ski og skisko, var glad som ei lerke og pakka bagen klar for ferie.

En av dagene p hytta tok Arild meg med til Eikedalen skisenter for teste ut de nye skiene mine. Dette blir kult tenkte eg, eg ser ut som det eldste barnet som skal st i barnetrekket, da er det lett se kul ut. Det var da ikke Arild sin plan. Arild tok meg med i stolheisen, opp til det strste trekket i hele anlegget. komme seg p var ikke store problemet, du har liksom ikke noe valg nr en lpende stol tar tar i rumpa di og dumper deg oppi. Nr vi ndde toppen var eg frst og fremst forundret over at eg hadde skallen i behold enda, hele veien opp kjentes det ut som at kulden skulle sl sprekker i hodet p meg. Halvveis p vei ned igjen med stolheisen fikk eg endelig kastet meg ut. En jomfrutur var over, og eg var klar for den neste. P toppen av fjellet stod eg med skinnende nye ski, hjemmestrikka lue i alle regnuens farger, og for sette prikken over ien hadde eg lnt min ssters oransje skibriller, medknallfargede neongulestrikk til holde de p plass med.Arild lrte meg forskjellige teknikker, og kanskej viktigst av alt, hvordan man bremser. Eg var helt ok i starten tror eg, men nr bremseteknikken var inne og i boks, bremsa eg nok mer enn eg stod p ski nedover resten av bakken. P innerlomma i jakken hadde eg et engangskamera. Fant eg et fint tre, fotograferte eg det. Kanskje var det allerede p denne tiden at min fotografspire starta. Eg er ikke srlig glad i action fotografering, men tydeligvis var eg det da, for da filmen kom tilbake etter fremkalling, var halvparten av bildene Arild som triksa, hoppa metervis opp i lufta, og generelt lekte apekatt i sn. P et tidspunkt fikk eg nok, det var altfor mange mennesker forholde seg til nr eg ikke kunne styre skiene mine skikkelig. Det fltes som om eg hadde kjrt 10km p ski, men mest sannsynlig var eg kommet 1/10 ned i bakken. Resten av veien satt eg p ryggen til Arild.Lykkelig og glad hadde eg skitaxi ned igjen til bilen.Nr eg tenker meg om no, gir det ingen mening vre mer komfortabel p ryggen til Arild mens han suser avgrde, med skiene mine som stikker ut til hver sin side, enn st p sine egne bein. Eg tror det er en god nok forklaring p hvor mye eg stoler p Arild. Siden eg kom ned i n bit, viser det hvor flink Arild er til passe p meg ogs.

Gunhild og Arild har alltid vrt flinke passe p meg. Nr eg tenker tilbake p det no syns eg synd i de mange ganger. Eg fikk bli med p ferier, vre overnattingsgjest stort sett nr det passa meg, og bli med de ellers i hverdagen hvor enn de skulle, eg var rett og slett en rvadilter. Arild m ha hatt en like stor boks med tlmodighet som hjertet hans er stort, nr frken lillesster ligner mer insektet kleggen enn et menneske. De har gitt meg mange fine opplevelser i livet og har nesten fungert som et ekstra foreldrepar for meg.Overnattingsturene til Gunhild og Arild minnes eg med latter, glede og sorg. Latter fordi det var et veldig festlig og morsomt sted vre, glede fordi det var et trygt og omsorgsfult sted vre, og sorg fordi det n er over. Ofte skulle eg nske man kunne g tilbake i tid og fryse yeblikk, det er ofte mange r i etterkant at man skjnner hvor fine enkelte stunder var. De var s fine at eg bosatte meg hos Gunhild og Arild en periode. Snn ca like lenge som realitydeltagerene i Big Brother var bura inne i en boks, for det var p dette tidspunktet at eg pakka sekken og dro over veien p et lite realityshow selv. Hver kveld satt vi limt fast i sofaen og fulgte med p mennesker som gjorde de mest uforstelige og rare ting, litt som sitte og titte p hamstere i bur.Eg glemmer aldri tretrynet til Gunhild da Rodney mtte forlate Big Brother huset. Trene stod vannrett ut av trynet p ho. Eg vil pst 100% sikkert at ho grt mer enn det Anette, kjresten som satt igjen i huset, gjorde.

Gunhild har alltid vrt lettrrt. Det er igrunn en ganske fin egenskap, da det ikke skal mye til for glede henne. Gunhild ser de fine sm ting i livet som er verdt stoppe opp for, og nyte mens man kan. Det var antageligvis du som lrte meg gleden ved f g p Mc Donalds nr vi var i byn og hadde vrt p kino. En glede som egentlig er ganske liten, men som var enormt stor da eg var liten. For bare noen uker siden, nr eg drev og rydda hjemme til loppemarked, fant eg en skuff full av Happy Meal leker. Ja, eg har tatt vare p hver eneste leke eg fikk med barnemenyene mine, som eg bestilte helt frem til eg var 14. Den dag idag tar eg meg selv i bestille Happy Meal om det inkluderer en spenstig leke som ser moro ut. Synet da eg pnet skuffen skremte meg litt. Tanken p at eg har spist alle de hamburgerene er til f hakeslepp av. Kroppen min prver sikkert enda bryte ned fettet fra alle mine barndomsgleder. For det er det det var, barndomsgleder. Eg husket hver eneste leke nr eg drog de opp, en etter en, og mimret mens eg smilte bredt. Eg bryr meg ikke om, om kroppen min aldri skulle visne bort nr det legges i jorda, for gleden alle disse hamburgerene har gitt meg er s mye mer verdt.

Gunhild jobber som lrer p en skole for elever som trenger tilrettelagt undervisning. Eg hper de allerede no ser hvilket fantastisk menneske de har med gjre hver eneste dag. Gunhild er i en jobb der det kanskje fort kan komme ufortjente ufinheter, og eg sier ufortjente fordi eg vet at nr Gunhild gjr noe, legger ho hele seg i det, og litt til. Det samme gjr Arild. Bde i sin egen jobb, og som ekstrabonde p grden. Arild er flink hjelpe pappa, og det er godt vite at selv pappa som er en superhelt, blir passet p.Gunhild og Arild, dere er et levende bevis p at godhet enda finnes der ute. Dere er begge hjelpsomme mennesker, bde for meg, og alle andre rundt dere. Dere frer Fjellslekta sin tradisjon, med pent hus for alle, videre p en flott mte. Alle er akseptert hos dere, og fler seg akseptert, inkludert meg. Takk for at dere er i livet mitt og er en del av min julekalender♥

#sster #jul #advent #hannesjulekalender #julekalender #adventskalender #frjulstid #norge #england #hjerte #glede #lykke #minner #familie #kjrlighet #hverdag #hjertesmil #barndom #barndomsminner #bondegrden #bigbrother #mcdonalds

3 kommentarer

mams

13.12.2014 kl.09:11

Fine ord Hanne, til to fine personer <3 <3

Gunhild

13.12.2014 kl.12:05

Tusen takk for fine ord... Kleggen stikker... Du er mer som som mllen... Surrer rundt men gjr ingen vondt <3

Hanne

14.12.2014 kl.00:43

Mamma: <3

Gunhild: Mllen Hanne. Haha. Takk <3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite p ubestemt tid. Teen har ikke gtt til hode p meg enda, og Heinz sine hvite bnner i tomatsaus forblir upnet p boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte se med 5 forskjellige barnevogner med stnoser i, eller med en kjkkensleiv i hnda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask p stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits