15 Des ♥ Melissa



For å finne personen bak luke 15 må man over dammen. Eg snakker ikke om dammen mellom London og Norge, men dammen mellom London og Amerika, nærmere bestemt Tricities og Kennewick. Melissa er jenta bak dagens luke. Eg ble kjent med Melissa sommeren 2010 gjennom våre amerikanske slektninger som kom til Norge på besøk og hadde Melissa med seg. Hennes familie er gode venner av våre amerikanske utsprang på slektstreet, men våre veier hadde aldri blitt krysset før. Sommeren er tid for mye moro, og det hadde vi. En av favoritthendelsene mine er da vi dro på The Baseballs konsert og en dame i midten av 50 åra, med musefletter og øl i begge hender, bokstavlig talt falt for frontfiguren i bandet. Tiden fløg avgårde og gode minner og vennskap ble skapt.

Det skulle ta hele to år før vi gjenforentes. Denne gangen dro vi på leilighetsjakt i London. Vi tok en nattsightseeting og fikk sett London på sitt beste. Vi fikk sett parliamentets rotter, og vi fikk sett dronning Elizabeth gjennom sota vindusruter mens ho fresa i retning Buckingham Palace. Melissa var den første til å besøke huset som skulle bli mitt kommende hjem det neste halve året. Ho fikk mersmak på England, og la landet for elsk, på samme måte som Norge er henne kjært. To nye år gikk og ho ankom Europa igjen. Eg og Ashley dro til Norge for 17. mai, og sammen med Melissa feira vi i bygdehuset til de sene nattestimer. Med oss i kofferten tilbake, hadde vi Melissa. Ho begynner å bli reisevant etterhvert og er nok mer bereist enn den gjennomsnittlige amerikaner. Bare for å skrape av et land til på Scratching map´en hennes, dro vi henne like gjerne med til Frankrike og Paris i samme slengen. Vi hadde noen fantastiske dager på roadtrip og Eiffeltårnet er jo alltid en fornøyelse i seg selv uansett hvor mange ganger man har sett det stå der og glitre. Vi var utrolig heldig med været på turen, det var varmt og solsteik dagen lang. Brune sommerben spradende rundt i hvite blondeskjørt gjennom de trange smauene i Montmartre. Tunga konstant tildekket av iskrem med alle smaker du kan tenke deg. Om eg ikke skal gro gammel på gamlehjem, skal eg gro gammel på ekte fransk vis i et lite hus, med gåavstand til Sacre Coeur. Eg skal sitte å male på markedet utenfor kirka, mens eg lærer av meg hvordan eg etter alle disse år havnet her.

Vi er begge glad i å reise og oppleve nye kulturer og levemåter. Introdusering av ny mat er vi åpen for og Melissa holder per dagsdato rekorden i antall spiste chillinøtter. Dog dette er vanlig å spise i Norge, er hennes måte å spise de på ukjent for meg. Da vi var på Havfestivalen og regnet hølja ned, falt chillinøttene på bakken og posen fyltes med sølevann. Jammen er ho glad i chillinøtter for de gikk ned på høykant likevel. Når eg både får tid og penger skal Melissa og eg på tur til Canada. Roadtrip fra huset hennes såklart. Det er en skam at ho bor en 4 timers kjøretur fra grensa til Canada, men iløpet av sitt 27 år gamle liv aldri har krysset den. Dette er ikke den eneste destinasjonen vår. Hennes neste Europatur planlegges godt, og for hver gang ho besøker Europa har vi blitt enige om at et nytt land skal skrapes bort på kartet hennes.

Melissa vil til slutt bli europeisk, det er bare et spørsmål om tid. Om det tar så lang tid at det begynner å gro mose på henne også, kan ho bo i nabohuset mitt i Montmartre. Vi kan spise croissant og drikke vin til frokost mens vi enda ergrer oss over at alle bare snakker fransk og ikke er særlig lette å kommunisere med. Melissa er en person det ikke nødvendigvis er lett å komme nær med det første, men om du tar deg tid til å bli kjent med henne, har du skaffet deg en venn for livet. Melissa er vakker på så utrolig mange måter, og har et stort hjerte, som ikke nødvendigvis alltid er en fordel. For de rundt, ja, for henne, nei. Ho gir alt for vennene sine, om det så betyr å få mindre selv, i verste fall ikke noe i det hele tatt.

Stort sett finner eg det ekstremt vanskelig at eg er så mye våken på natta, og ikke sover. Å skulle gå på jobb fra tidlig morgen til sene kveld, etter en uke med 1-2 timers søvn hver natt, om i det hele tatt noe søvn, er slitsomt. Såklart er det ikke alltid slik det er, men det kan være så ille og da blir det vanskelig å skulle fungere normalt i hverdagen. Da er det fint at når natta er på sitt kjedeligste, dukker det et søtt lite amerikanerfjes opp på Facebook chat´en. Det er ytterst sjeldent at tidsforskjell fører noe som helst positivt med seg, men i dette tilfellet utgjør det en enorm forskjell på hvor mye kontakt Melissa og eg har. En ekstremt viktig kontakt siden vi ytterst sjeldent faktisk får møtt hverandre. Det er en kontakt eg ikke ville vært foruten, så til helsike med søvn frem til denne jenta igjen setter snuten mot Norge eller England, sove kan man gjøre når man blir gammal.

Forhåpentligvis blir eg så glad i jula i år at om noen år igjen, setter eg meg på et fly til Usa mens pinnekjøttet enda stikker ut av munnen på meg, ankommer Melissas hus mens kalkunen taes ut av ovnen, og feirer jul enda en gang. Men inntil da, tusen hjertelig takk for at du er en del av min julekalender, Melissa ♥

 

#venner #jul #advent #hannesjulekalender #julekalender #adventskalender #førjulstid #norge #england #london #hjerte #glede #lykke #minner #kjærlighet #hverdag #hjertesmil #amerika #usa #paris #frankrike #17mai #thebaseballs

Én kommentar

mams

17.12.2014 kl.07:45

Skjønne Melissa <3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits