19 Des ♥ Ashley


Nr man sitter p bussen p vei til jobb, vintersola skinner vakkert utenfor og man tenker, dette er en fin dag d p, da er det noe som er galt. Det som er galt, er luke nummer 19. Ashley har eg kjent i en lang tid no. Eg mtte Ashley gjennom fotoskolen eg studerte p, han var en av foreleserne. Eg hadde lite kontakt med han da eg gikk halvrig kurs.

Dette var s langt eg kom p julekalenderen min i 2014. Luken der hvor mannen eg deler livet mitt sammen med befinner seg, ble ikke pnet og den har forblitt lukket i disse to rene, frem til idag. Kanskje har det tatt s lang tid fordi det er den desidert vanskeligste luken i kalenderen min skrive. Det var den vanskeligste da, det er den vanskeligste enda, og det er ingen hemmelighet at eg utsetter gjre vanskelige og ubehagelige ting. Eg gruet meg gjennom hele desember for den dagen da Ashley sin luke skulle skrives. Rett og slett fordi eg ikke hadde noe srlig til overs for han og ikke s mye fint si om han, egentlig ikke s mye si i det hele tatt. Siden julekalenderen min handlet om de som ga meg hjertesmil i hverdagen, var det utrolig vanskelig skulle skrive om mannen som egentlig bare ga meg smerte i hverdagen p det tidspunktet. Vi hadde det vanskelig som par, vanskelig p egenhnd, og problemene bare hopet seg opp. No sitter eg igjen, midt p natten, og gruer meg over luke nummer 19 som skal skrives. Klumpen i halsen har sttt fast i hele dag, hele uken, mneden, ret og fjorret, og eg prver iherdig svelge den ned med et helt rr Smarties sjokolade. Selvom det er en vanskelig luke skrive og det frem til no hres ut som Ashley ikke har noe gjre i kalenderen min, skal eg prve s godt eg kan sette ord p hvorfor han uten tvil hrer like mye hjemme i kalenderen min, som alle andre som har vrt gjemt bak lukene.

En annen grunn til at eg er redd for skrive denne luken, er at eg er redd for at Ashley skal tro at dette betyr at eg ikke bryr meg om han. Igrunn er det vel motsatt. Det er fordi eg bryr meg s enormt mye at det gjr s forferdelig vondt nr ting ikke er som de burde vre. Senest ikveld, like fr han gikk og la seg, snakket vi om hvordan man kan elske mennesker, men likevel ikke like de. Litt for ofte havner eg i den kategorien, eg bryr meg s uendelig masse om han, men eg liker han ikke. Det gjr meg vondt fle det eg fler til tider og det river meg fra hverandre p innsiden. Eg fler meg ondskapsfull og eg fler meg som et monster. Ofte er det kanskje ufortjent at eg tenker som eg gjr om Ashley, men likevel fortjent da han desverre selv er ansvarlig for de valg han har tatt tidligere i livet. Hjertet mitt har mttet tle mye smerte som eg ikke har stelt istand selv og titt og ofte fr eg smake p bitterheten av dumme valg Ashley tok for godt over 25 r siden og frem til idag. Det skal ogs sies at Ashley selv fr kjenne p ubehaget fra fortiden da man ikke rr over andres handlekraft. Folk er forskjellige og desverre har det seg slik at vi hndterer utfordringer p en helt annen mte enn motparten vr. Det er mye urettferdigheter her i verden og som par har vi ftt kjenne p urett mer enn kanskje folk flest gjr gjennom et helt liv sammen. Dette er noe av det som gjr det s fryktelig vanskelig tenke negativt om Ashley ogs. Uansett hvor mye eg prver ikke la det g utover han nr spkelser fra fortiden begynner spke, ender det alltid drlig for Ashley. Uansett hvor mye man vrir og vender p saken, kommer disse problemene fra fortiden hans og valg han har tatt, dermed er det vanskelig ikke skulle skylde p han ogs. Eg skulle nske at det var pbudt merke personer p samme mte som flyselskaper m merke bagasje. Har man altfor tung bagasje, henges det p en "Heavy luggage" merkelapp og den kan da ikke hndteres p egenhnd og lftes selv, den m hndteres med hjelp av spesielle maskiner egnet for tung last. Hadde Ashley kommet med en slik rd lapp hengende i nakken, hadde eg antageligvis ikke begitt meg ut p dette, da eg er svak og antageligvis kan hndtere en maksgrense p 10kg bagasje. Easyjet har en regel, at i hndbagasjen, kan man ha med seg s mye vekt man nsker i en standard hndbagasjekoffert, slenge man er i stand til lfte den opp i hyllen selv. Problemet mitt er at eg ikke fylte denne kofferten selv og dermed er eg heller ikke i stand til lfte den p egenhnd.

Men en ting skal Ashley ha, han har lrt meg st opp for meg selv og si ifra nr urett er gjort, til en viss grad hvertfall. Pussig nok da han er den eg kjenner som er verst p dette selv. Kanskje det er grunnen til at det har ftt den effekten det har ftt. Selvom han ikke bevisst han lrt meg det, har situasjonen vi har vrt i, altfor lenge no, ftt glasset mitt til stadig renne over. Det begynte renne over i 2013 og har rent siden. En gang vi var p McDonald's med guttaboys krllet de sm papirkuler og blste de p oss gjennom et sugerr. Kanskje eg skal ta litt lrdom fra dem, stikke et sugerr i det overfylte glasset mitt, suge opp alt eg kan, og spryte dritten tilbake til der den kom fra.

Ashley er en fantastisk flott pappa. Eg hper av hele mitt hjerte at hans tre gutter er han evig takknemlig for alt han gjr for de. Selvom det kan vre vanskelig for barn forst hva som foregr rundt de til enhver tid, hper eg og tror eg at de vil se hvor mye energi og hardt arbeid Ashley har lagt ned for deres velvre nr de en gang blir voksne. De kunne ikke ftt utdelt en bedre pappa, og eg vet at om vi en gang fr barn selv, vil de f en vidunderlig mann til far. Nr det kommer til barn er det et tema som har vrt ihjeldiskutert hos oss. Ashley vil ha barn no, eg vet ikke engang om eg vil ha barn, i det hele tatt. Situasjonen vi har levd i alle disse rene vi har vrt sammen har igrunn gitt meg litt avsmak p familielivet. Det er vanskelig se hvordan vi skal kunne leve lykkelig som en familie nr vi ikke engang kan leve lykkelig bare oss to. Det sl seg ilag med en mann eller dame som har barn fra fr, er noe eg ville frardet alle gjre. Mitt syn p dette har endret seg med rene. Eg gikk fra vre evig optimist, til evig pessimist. Uansett hvor hardt man prver leve et normalt liv, er det helt umulig. Det er fryktelig vanskelig velge leve sammen med en mann som pfrer deg s mye smerte at du til tider ikke engang nsker leve. Ikke ndvendigvis fordi han selv pfrer meg smerte, men bagasjen han har med seg gjr. Eg er et ekstremt sensitivt menneske og leve under de forholdene vi gjr i perioder, er en prvelse p oss og livet generelt.

Ashley er en fantastisk fin mann. Han prioriterer alle andres lykke fr sin egen, og det er vel noe av det som har skapt en del problemer for oss. Mye av vanskelighetene vi har mttet gjennomg kommer fra at Ashley ikke er flink til si ifra eller st opp for seg selv. Ashley var et bltdyr da eg mtte han, men heldigvis har vi begge lrt hverandre st opp for oss selv og det vi tror p, s den ikke-eksisterende ryggraden hans har heldigvis grodd til med ra. Litt som visdomstennene mine. Det var ikke tegn til de i det hele tatt p rntgen i revis og brtt dukket det opp noen stumper i en alder av 22 r, og no tar de opp mesteparten av kjeften. Vi har vrt passasjerer p en berg og dalbane som har kjrt i flere r i strekk. Vi har kjrt spass lenge at teoretisk sett har vi egentlig sltt rekorden til Richard Rodriguez, som i 1998 kjrte Big Dipper i Blackpool Pleasure Beach i over 1000 timer i strekk, og dermed kom i Guiness Book of Records. Selvom vi holder verdensrekorden, tilfrer vi hverandre mye godhet ogs. Mye godhet som gjerne ikke er s penlyst, godhet det er lett for se forbi eller ikke vre takknemlig for. Vi er begge blitt sterkere mennesker, selvom berg og dalbanen har vrt i ferd med kjre oss rett i bakken for hver gang den kjrer utfor stupet.

Eg kunne skrevet en hel bok om hvor vanskelig livet vrt er, utfordringer vi har hatt og enda har, og om hvordan man desperat nsker at livet skulle vrt annerledes. Det skal eg ikke, julekalenderen min handler om mennesker som gir meg hjertesmil, og selvom livet med Ashley byr p utfordringer hver eneste dag, gir han meg mange hjertesmil ogs. Eg greier ikke ha han i livet mitt, men eg greier meg ikke uten han i livet mitt heller. Hadde det ikke vrt for sirkuset rundt oss, tror eg at vrt eget lille show kunne vrt ganske magisk. Hadde det ikke vrt for klovnen i livet vrt, som stjeler oppmerksomheten fra de mindre aktene, hadde vi hatt det ganske morsomt. Og hadde det ikke vrt for at vi m dele oppmerksomheten med s mange andre sirkusnummer, tror eg vi kunne vrt et fyrverkeri av et nummer p egenhnd. For uten forstyrrelser fra omverden, har vi det egentlig ganske godt sammen. Det gjr det ikke lettere at eg er pessimist av natur nr det kommer til mitt eget liv. Eg er ekstremt positiv til alle andres liv, men mitt eget er det vanskelig for meg finne en mening med.

Eg er hypokonder, Ashley er det stikk motsatte. Hva det kalles vre det stikk motsatte av hypokonder vet eg ikke da det er et ord som er helt utenomjordisk for meg og et ord eg ikke har mye bruk for i hverdagen. Selvom det kan irritere vettet av meg enkelte dager, er det igrunn godt at han er spass planta p jorda at han kan fortelle meg at eg har ikke kreft, eg har ikke hjernesvulst og at eg kommer til vkne opp p morgenen nr eg sovner for natta. For det er ikke sjeldent at eg ber han sjekke om eg puster nr han vkner p morgenen, og gjerne en ekstra gang ogs om han skulle vkne midt p natta. Eg er sikker p at Ashley kunne gtt opp til eksamen i bde medisin og legestudie, og besttt med glans, etter ha mttet sjekke meg for det ene og det andre de siste rene. Ashley har en egenskap til holde seg rolig og balansert i alle sammenhenger, og d mener eg absolutt alle. Bde til beundrelse og irritasjon.

19. desember for to r siden raste livet mitt sammen. Hele desember hadde vrt turbulent, og vi var enda midt oppi en orkan hvor vi ble kasta rundt akkurat som det passa seg. Eg hadde flt meg merkelig hele dagen. Fra eg stod opp kjente eg p et ubehag eg egentlig ikke helt greide beskrive eller kjenne p hva var. Eg burde pakket fr eg dro p jobb, da vi skulle reise nr eg var ferdig, men alt fltes bare kaotisk og eg flte meg helt tom. Eg ble sittende og stirre ut i lse luften. Eg visste at eg mtte pakke fordi vi skulle fly hjem for jul seinere p dagen, men det var som om kroppen ikke tillot meg gjre noe som helst. Eg gikk p jobb som normalt, men ubehaget ga ikke slipp. Eg gikk fra jobb tidlig siden vi skulle n flyet. Ashley henta meg, men hadde ikke tatt med noe omtrent av bagasje. Vi kjrte tilbake til studio for plukke opp tingene vre. Eg kjente at stresset bygget seg opp i kroppen min. Vi hadde veldig drlig tid p oss, men som tidligere p dagen stod det helt stille. Det var som om eg var fanget i en kropp som ikke ville gjre noe eg bad den om gjre. Det var som om eg hadde gitt opp rekke flyet, og egentlig hadde eg vel det. Det merkeligste ved det hele, var at det fltes som om det ikke brydde meg. Eg var for sliten til egentlig ta stilling til alt, kroppen hadde rett og slett gitt opp, og eg hadde gitt opp livet.

Klokken gikk. Sekundene, minuttene og timene lp avsted. Eg hadde lst meg inne p badet. Eg orket ikke ta stilling til noe, eg orket ikke Ashley og eg orket ikke leve. En ubeskrivelig smerte bredte seg over hele meg. Eg var skuffet over meg selv, til de grader. Eg kan enda kjenne barberbladene som spiser seg inn i huden min, blodet som pipler og den enorme trangen etter bare kunne forsvinne fra verden p et blunk. Eg brydde meg det ene sekundet, det neste ikke. Eg ville skynde meg og komme meg avgrde til flyplassen og komme meg hjem til jul, eg ville bare ligge p badegulvet og ikke gjre noe. Det var som om kroppen min var delt i to, hvor begge parter bare drog i hverandre frem og tilbake. Det var forvirrende og eg greide egentlig ikke skjnne helt hva som skjedde med meg. Eg tenkte p familien hjemme. Eg fulgte med p klokken og hadde litt kontakt med Ashley som satt p utsiden. P et tidspunkt plugget han i en mobillader og strekte den under badedren til meg slik at eg kunne kommunisere med folk, om eg nsket. Han vet at telefonen min er en god kommuniserinsmte for meg. I mitt hode hadde vi ikke helt mista flyet fr klokken hadde passert avgangstid. Eg tror det var et lite hp i meg som brant for komme seg med flyet, selvom man ikke trenger vre rakettforsker for skjnne at man kommer seg ikke til Gatwick engang p bare 40 minutter, for ikke nevne parkering av bil, sjekke inn og faktisk komme seg ombord p flyet. Realiteten sank sakte inn og angsten tok tak i meg, vi hadde mista flyet.

Eg var p badet i timesvis. Minnet fra hva som skjedde utover kvelden er litt slrete og tidsperspektivet noe rotete. Etter uendelige foresprsler fra Ashley om lse opp dren, gjorde eg det til slutt. Eg lg p gulvet nr han kom inn, inntullet i noen hndkler, hvorav det ene var et hndkle eg kjpte p Santa Monica Beach, det andre et Supermannhndkle. Eg flte meg ikke veldig super for si det mildt. Etter ha sittet med meg p badet en stund, hvor trene trillet uendelig fra oss begge, gikk han ut og gjorde klar senga til meg. Nr han kom tilbake tok han p seg Supermannrollen og brte meg inn i senga. Det er ikke det eneste han mtte hjelpe meg med. Eg er sjukt drlig p planlegging og det er tydeligvis kroppen min ogs som ga meg mensen og falt sammen p en og samme gang. Tydeligvis skulle hele meg farges julerd i de dager. Det er ekstremt nedverdigende som menneske ikke kunne ta vare p seg selv, og stelle seg nr det er ndvendig. Det er bra eg har en kjreste som tler alt, og med lystig mot, begir seg ut p alt av utfordringer som mtte komme hans vei.

Det hele er ganske tkete igrunn. Det er tross alt 2 r siden, men det er ogs vanskelig huske nr kroppen din er i en tilstand som det den var i. Alt er klart, men likevel s fjernt. Selvom eg var sint p Ashley fordi kroppen min sa stopp, noe som antageligvis var linket til det enorme stressnivet vi hadde p den tiden, var eg likevel glad for at han var der med meg. Det fltes trygt, han tok vare p meg, og han er roligheten og behageligheten selv ha rundt seg i slike situasjoner. Eg lg i sengen, hele kroppen var i smerte. Eg grt og grt og m antageligvis ha grtt meg i svn den natta.

Ashley er snill som et lam, en av de snilleste eg vet om. Han stiller opp for alt og alle, til enhver tid, selv nr det gr p bekostning av sitt eget liv. Han er s snill at alle edderkopper og andre krypdyr som finner veien inn til oss blir reddet med et ark og et glass, deretter sluppet ut i det fri. Denne prosessen kan ta han en halvtime, men likevel er han med godt mot og gir ikke opp fr lille Petter kan spasere fritt i Londons gater igjen, eller i hagen vr i Norge. Eg setter s enormt stor pris p denne mannen. Vi kan snakke om alt, i timesvis. Vi har delt s enormt mye i livet p kort tid og vi er ekstremt knyttet til hverandre. Han er hjelpsom og han er flink, til det meste. Eller, han er ikke flink til st p ski, da m han reddes p parkeringsplassen, men bortsett fra det er han flink til alt. Siden han ikke er fdt med ski p beina, kan han unnskyldes. Han kan mye, han er litt som et vandrende leksikon. Han liker godt English breakfast, som er noe av det kvalmeste eg vet om, men likevel er han en av de fineste eg vet om p denne kloden. Ashley har en evne til se det fine i alle mennesker. Han er litt som Gud, godtar alle, slik som de er. Han beriker livet mitt p s uendelig mange mter. Eg lrer ekstremt mye om meg selv, og om han. Eg analyserer hver minste lille detalj i livet mitt, og alle andre sitt igrunn, og han er titt og ofte prvekanin for mine teorier og analyser. Han m finne seg i hre mye rart i hverdagen sin, men av en eller annen grunn setter han pris p mine merkelige og uvanlige sider ved menneskeheten. Ikke bare setter han pris p det, han syns det er interessant, hvertfall noe av det. I Ashley sitt nrvr fler eg meg akseptert slik som eg er. Han er livsndvendig for meg p linje med oksygen, og han er uerstattelig i livet mitt.

Ashley er kanskje Supermann, men alle vet at Ashley kjemper mot Odd Nordstoga om oppmerksomheten og kjrligheten min. Eg sg et TV-program p NRK en gang hvor han spilte noen av sangene sine. Da han kom p scenen og begynte klunke p gitaren sin sa han flgende; Det er slik med kjrleikens sprk d, hvertfall her nord, atte kjrleikens sprk er eigentlig noks ganske nedp. Det gjeng liksom stort sett i kjrleikens sprk, s gjeng det fte slik. Kan du kjpe med to brd? Eller ei mjlk? Og htt er klokka? Og veldig mykje slik, hmm, ja og h for eksempel gjeng det ein del i. S for min eigen del gjeng det veldig mykje slik; He du sett lommebokji mi? Den er veldig mykje bruka. S er det det d, at det er liksom i det sm det finns, bde det som skiljer og det som frer ihop da. Etterp fremfrer han "Dagane" som forvrig er en av de vakreste sangene skrevet noensinne. "Ein gong kom kjrteiken heilt av seg sjlv, og kvar dag den var av slv. For du gylte kvar ein augneblink med hugen fri, og blenda var eg med p reisa di.", "Og ute luskar styggen og skiljer deg fr meg. Og visste me, s hadde me nok kome oss i veg. Og eg ha bore deg p armen gjenom skog og over fjell. Og du ha halde meg i handa gjennom juv og myrke gjel. Og eg ha strekt meg etter deg og du ha strekt deg etter meg. S langt, s langt. S langt som sola greier fylgje bylgjene bl, der skal eg fylgje deg, min venn. Der skal me finne dei igjen." Dette er deler av sangteksten og beskriver oss godt. Kanskje er det slik med Ashley og meg og, og de fleste andre mennesker vil eg tro. Man lengter etter de store ting i kjrligheten og livet, men kjrligheten er jo alt annet, kjrligheten er de sm ting i livet. Den er en nattasuss, en tilfeldig klem midt p dagen, krangling om oppvasken etter middag, den er alt det du selv nsker at den skal vre.

Musikk er noe av det viktigste i livet mitt, bde for kjenne p egne flelser og for formidle til andre hva eg fler. Ashley og eg snakket nylig om dette da det ganske ofte kommer nye vrier p sangtekster til live her i huset, grunnet hans manglende hukommelse p sangtekster. Vi snakket om hvorvidt sangtekster kan pvirke deg emosjonelt eller ikke. Konklusjonen ble at for han er det melodien som rsker i hjerterota hans mens hos meg er det kanskje mer poesien i en sang. Likevel sier eg meg enig med Drew Barrymore i filmen "Music and Lyrics"; A melody is like seeing someone for the first time, the physical attraction, sex. But then, as you get to know the person, that's the lyrics. Their story, who they are underneath. It's the combination of the two that makes it magic.

Selvom du skulle tro eg var over 80 r nr det kommer til musikksmaken min, kommer den fra gode barndomsminner. Alts, misforst meg rett, eg hrer p annet ogs, men danseband og countrymusikk betyr trygghet for meg. De kveldene da mamma og pappa dansa til Radio Sotra's Nattnsket, var hele bondegrden fylt med trygghet og kjrlighet, og det er den, den dag idag, nr de svinger seg p stuegulvet. En av sangene som er danset ihjel kan ogs brukes for denne kalenderluken; Det var en helt vanlig dag, men just den da'n mtte jag, den jag aldri trodde fanns, i min vrld ngon stans. Jag trodde nglarna fanns, bara bara i himmelen. Jag trodde nglarna fanns, bara bara i himmelen, men det var innan jag mtte dej, nu har jag en ngel her hos mig. Selvom eg har funnet meg en engelskmann dele livet med, er eg s norsk at det gjr vondt noen ganger. For mine rer finnes det ikke noe vakrere enn bra norsk musikk. Om en norsk sang treffer meg i hjertet, treffer den s hardt at eg kan grte p meg dehydrering. Det beskrive mine flelser for Ashley med urnorsk musikk, byr p utfordringer. Du kan jo tenke deg selv hvordan Google takler dialektoversetting, det er svidt at Google kan gjre seg forsttt i det hele tatt. But I er s gli glad i you. Mytji more than you trur. Nr du en gang lrer deg norsk, kan eg gi deg en spilleliste hre p. Eller, det kan eg faktisk ikke, da du ikke hrer p teksten, s her kommer noen utdrag fra artister som beskriver mine flelser. Dansebandet Vikingarna har gjort det; Blickarna som du mig snder, tnder n't varmt inom mig. Det r n't hrligt som hnder, som fngar och drar mig till dej. Leende guldbruna gon, har jag frlskat mig i. Just dina guldbruna gon, s bl kan de aldrig mer bli. Hellbillies har gjort sin versjon; Du er drivstoff for humret, gjer meg grunn til holde fram. Gjer meg varme med dus i mitt sin, slagsbror i kampen min. Som et fyrtrnlys nr eg stormen ror, n vil eg vara et lys for deg. G ilag hele livsvegen fram, smak p vr ste dram. Du e den som lokka smilet fram, bli hj me ikveld. Alle tunge tanka virke sm, slik eg hpa p. Kor eg henta alt motet fr kan'kje eg forst. Men ein ting veit eg klart og greit, at du e den finast e veit. Nr eg en gang blir rockestjerne fr du min versjon, men inntil det m du nok nye deg med en en eldre svensk mann og kjrlighetserklringer fra en langhret Aslag fra l.

Ashley, tusen takk for at du passer p meg, i tykt og tynt, og hver eneste dag. Hva enn som skjer med oss, deg eller meg, og i livet generelt, vil du alltid vre med meg. Du vil alltid ha en plass i hjertet mitt, som ingen andre kan erstatte. Eg vil bre deg i mitt hjerte til evig tid, ikke til eg dr, for det vet vi begge like godt at eg ikke skal, selvom eg tror hver eneste dag at det er min siste. Det er merkelig hvordan eg tror at hver dag er min siste og likevel ikke greier leve hver dag som om den var min siste. Det er egentlig et rart uttrykk det der, lev som om hver dag er din siste. I min verden er den dagen da fylt av angst, depresjon og alt annet negativt du kan f pressa inn i en dag. Om eg kunne blitt fortalt med sikkerhet at eg kom til bli 100 r, frst da kunne eg nytt livet fullt ut. Det er en evne du har, Ashley, du har en evne til nyte livet til det fulleste p alle mulige mter. Eg beundrer deg for dette og er takknemlig for at du hver eneste dag prver lre meg det samme. Eg sier som du pleier si, hver eneste gang eg blir frustrert og fr fnatt av deg, nr du ikke forstr noe; I'll get the hang of it one day! Eg har ikke helt skjnt livet enda, ikke vet eg om eg noen gang kommer til skjnne livets gang heller, men din tlmodighet med bde meg og andre, tar tlmodighet til nye hyder og eg setter stor pris p at du hver eneste dag prver vise meg det fine ved livet. Eg er nok en utfordring av de sjeldne ha rundt seg stort sett hele dgnet. Bare det at Ashley har holdt ut helt til no, er grunn nok i seg selv for fortjene en luke i min kalender. Eg kunne ikke spurt om en mer tlmodig og aksepterende partner. Du er s fin og eg er s glad for at eg har deg i livet mitt. Du er s vakker tvers igjennom og du betyr hele verden for meg. 

Luke nummer 19 har kommet til en ende og eg hper, tross min frykt for ikke greie sette ord p det, at du vet hvor mye du betyr for meg, eg er ubeskrivelig glad i deg. Du er unik og det finnes bare en av deg i hele verden. Dette er den lengste luken eg har skrevet, men eg fler likevel ikke at den inneholder nok. Eg vil gjerne avslutte med et dikt av Arne Paasche Aasen. Ole Paus, som er en av mine norske favoritter, gjorde en versjon av dette diktet og det er noe av det fineste eg kan hre p. Ditt sinn monne flyve s vide omkring, det er som du glemmer de nre ting, det er som du aldri en time har fred, du lengter bestandig et annet sted. Du syns dine dager er usle og gr, hva er det du sker, hva venter du p? Nr aldri du unner deg rast eller ro, kan ingen ting vokse og intet gro. G inn i din stue, hvor liten den er, s rommer den noe ditt hjerte har kjr. P ropet i skogen skal ingen f svar, finn veien tilbake til det du har. Den lykken du sker bak blende fjell, kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke jage i hvilels ring, men lr deg elske de nre ting. Takk for at du er du, Ashley❤️

 

#kjreste #jul #advent #hannesjulekalender #julekalender #adventskalender #frjulstid #norge #england #hjerte #glede #lykke #minner #familie #kjrlighet #hverdag #hjertesmil #superhelt #livet #heart

n kommentar

mamsi

22.12.2016 kl.07:32

Du skriver godt :-) <3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

27, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite p ubestemt tid. Teen har ikke gtt til hode p meg enda, og Heinz sine hvite bnner i tomatsaus forblir upnet p boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. Eg har andre smykker ogs og de lager eg selv under navnet SMED. No om dagen er eg ofte se med forskjellige barnevogner med stnoser i ogs. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask p stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits