14 Des ♥ Ulrikke




Bak luke nummer 14 gjemmer det seg en liten same. Ulrikke kom også inn i livet mitt på Danvik, men i motsetning til gårsdagens luke, møtte eg ho andre året eg gikk der. I starten hadde vi egentlig ingen interesse av hverandre annet enn at vi begge var elever på skolen og en del av fellesskapet . Etterhvert som tiden gikk fant vi tonen fort. Det var da eg oppdaget at det bodde en nattugle til på Danvik, at vi begynte å henge sammen. I og med at Ulrikke gikk i radioklassen og eg gikk tv-produksjon såg vi jo ikke noe særlig til hverandre iløpet av skoledagen, annet enn i lunsjen, pauser og når vi hadde egetarbeid. Det passet jo da bra at vi begge var våken så mye på nattestid, vi fikk maks ut av tiden sammen. Og det var stort sett bare vi to, da folk flest sover i halv 4 tida på natta. Da ingen av oss var noe begeistret for fisk, og Danvik ga oss fisk tre ganger i uken, kom det godt med at Shell låg i gåavstand fra skolen. Eg tør ikke tenke på hvor mange kilo kyllingluna vi har spist i de sene nattestimer, men se det fra den positive siden, som er hele meninga med julekalenderen min, kan man jo si at alle turene har gitt oss mye trim i samme slengen.

Når man først snakker om mat, takker eg høyere makter for at Ulrikke havna på Danvik samme året som meg. Eg er verdens tregeste til å spise, og da mener eg verdens tregeste, og satt alltid igjen som sistemann og pirket i maten min mens bordet ble tommere og tommere, og kjøkkenpersonalet begynte å slukke belysningen i matsalen. Ulrikke forlot aldri bordet før eg var ferdig å spise. Ho holdt meg med selskap til siste sei cordon bleu bit var tvunget ned matrøret. Ulrikke er like leken som meg, det var ikke sjeldent at brødskivene våre ble formet som dyr med ekstremt spesifikke tyggeteknikker. Bøyde hvite Jordan tannpirkere utgjør fantastiske dyrebein, og vårt forbruk av tannpirkere utgjorde sikkert 50% av hele skolens forbruk. Giraff til frokost, ape til lunsj og hyener til kveldsmat, lista er lang.

Danvik tok slutt, og etter å ha bodd i en Kleenex boks i to uker, innsåg vi at det er jo faktisk ikke så lenge til vi ser hverandre igjen og skal bo i Oslo istedet begge to. Sommeren gikk, og Oslo stod for tur. Første halvåret eg bodde i Oslo såg eg mye til Ulrikke. Vi var begge arbeidsledige og hadde mye tid, og i tillegg kom Ulrikke og bodde hos oss i Ullernfaret hele desember måned. Hver morgen stod eg opp til Amunds pianospill, hvor det durte "Tenn lys" langt oppi gata, og til morratrynet til Ulrikke, der ho låg på sofaen under det limegrønne Ikeapleddet vårt. Eg husker da pianoet kom i hus. Herrefred, for et styr. Amund og eg hadde titta på finn.no i ukesvis for å finne et piano som ble gitt bort. Selvom pianoet ble dekorert med truser fra hver beboer, blinkende julelys, festlige avisutklipp og diverse annet skrot, var vi veldig bevisst på at det måtte være et fint piano, og stå i stil med designet i hjemmet vårt. Vi fant et vi likte svært godt og samme kveld kjørte Ulrikke, Amund og eg for å se på pianoet. Eg tror vi undervurderte hele pianohentingssesansen så til de grader. Lykkelig og godtroende trodde vi jo at vi skulle få pianoet med oss selv, sålenge vi kunne låne en annen bil. Dette viste seg å være veldig feilberegna. Eg har alltid sett likheter mellom meg og Pippi Langstrømpe, men styrke var tydeligvis ikke en av de. Tydeligvis er en hest mye lettere enn et piano. Vi måtte se slaget tapt, men ikke pianoet. Dagen etter kom pianoet levert på døren, og prydet leiligheten vår helt til vi flytta ut sommeren etterpå. Uansett hvor mye eg hater jula, er dette faktisk en adventstid eg savner sårt. Vi satt alle og såg Amalies jul og hadde stort sett felles middager hver eneste dag. Om ikke alle var hjemme samtidig, var det alltid noen der som kunne holde meg med selskap. Enten det var Ullernfaret beboere, eller gjester som ble invitert inn til vårt julehus.

Dette gjør at et nytt juleminne med Ulrikke popper opp i hodet mitt. I kollektivet i Ullernfaret arrangerte vi hver måned en temafest, og i tradisjonens tro, var Desember intet unntak. Nissefest med grøt på menyen. Utover kvelden ble grøt byttet ut med andre nissete ting. Ulrikke og eg var vant med å trimme til Shell hver gang vi hadde et måltid, så når samvittigheten tok oss iløpet av kvelden, henta vi gymballen til Amund. Det skulle vi ikke gjort. Vi gymma meg inn i et glassbord, og den dag idag har eg et hull i foten etter kanten på bordet. Som den trofaste venninna Ulrikke er, tok ho såklart konsekvensene av å være delskyldig i mitt fall, og fulgte meg til legevakten dagen etter. Igjen takker eg høyere makter for å slippe å sitte der aleine og forklare at eg ikke er verdensmester i gymming, hvertfall ikke med ball. Det morsomme oppi det hele er at blåveisen min formet seg til en blånisse, men enda morsommere var det å finne igjen legerapporten i tingene mine da eg pakka sakene mine og sa hade bra til Oslo, legen var definitivt ikke verdensmester han heller.

Ulrikke har vært på besøk i England 2 ganger på den tiden eg har bodd her. Det har vært to fantastiske besøk, og eg skulle ønske ho ikke måtte dra hjem igjen. Ulrikke er av den type venninner man ikke nødvendigvis trenger å se ofte for å føle at de er nærme. Vi har alltid hatt et bånd mellom oss, som gror fast som røtter i jord. Selv over Nordsjøen, som kan være utsatt for rimelig hardt vær til tider, brytes ikke båndet mellom oss. Ulrikke er like mye nattugle no som ho var før, og eg takker Mark Zuckerberg for å ha oppfunnet Facebook. Når vi faktisk får fysisk være rundt hverandre, har vi det utrolig gøy. Ulrikke og eg flirer mye når vi er sammen. Stort sett på vår egen bekostning eller av våre tragiske liv. Ja, eg sier våre tragiske liv, Ulrikke og eg er begge personer som til tider kan ha et ganske negativt syn på verden. Det er rimelig slitsomt å være oss to noen ganger og da passer det jo bra at det er to av oss hvertfall, slik at vi ikke blir ensomme når alt annet i verden irriterer oss.

Ulrikke, tusen takk for at du var Vadsøs utskudd og kom til Drammen istedet. Takk for at du er like feil skrudd sammen som meg og at du derfor er en del av julekalenderen min ♥

 

#venninne #venner #jul #advent #hannesjulekalender #julekalender #adventskalender #førjulstid #norge #hjerte #glede #lykke #minner #kjærlighet #hverdag #hjertesmil #kollektiv #england #piano #tennlys #julemusikk #markzuckerberg #facebook

Én kommentar

mams

16.12.2014 kl.18:26

:-)

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits