16 Des ♥ Stine


Dager som idag er dager der eg skulle ønske at personen bak luke 16 var mye nærmere meg enn at eg sitter i London, og ho i Norge. Dager som denne skulle eg gitt mye for å være foruten. Dager hvor rettferdighet ikke rår på jorda i det hele tatt, dager hvor du har lyst til å smelle hodet så hardt du bare kan i veggen og håpe at det sprekker fra ende til annen. Dager hvor du hater livet så enormt at det er uutholdelig å leve.

Stine har alltid vært en forståelsesfull person, og om ho ikke forstår, så spør ho, istedet for å late som om ho har sympati og jatter ivei. Stine er av de mest reflekterte unge personene eg vet om, og har alltid gode råd når eg selv er like reflektert som et knust speil, Først og fremst bringer knuste speil deg ulykke i 13 år, for det andre reflekterer det i tusen forskjellige retninger. Man skulle jo tro at ulykken alle mine speil som ble knust i tenårene førte med seg, var ved veis ende, men den gang ei.

Stine er ei venninne eg alltid har satt min lit til. Ho er nesten som en søster for meg, og en ekstra datter for mamma og pappa. Stine bodde praktisk talt like mye hos oss som hjemme hos sine foreldre. Ikke bare tok ho del i vår hverdag på bondegården, ho var også en del av familieferier. Eg husker godt hytteturen til Kvitingen. Blåere unger skal du lete lenge etter! Fra morgen til kveld var vi ute i snøen å lekte. Vi bygde snøhule og tunneller i flere platåer og Bonnie, hunden vår, ble også satt i arbeid til å grave ut snømassene. Stine måtte alltid skifte klær før ho gikk inn i huset da ho kom hjem siden mamma Øvstegård er superallergisk mot alt. Seriøst, alt. Heldigvis slapp Stine å skifte så ekstremt ofte da ho for det meste oppholdt seg hos oss. Ho var stort sett med meg hjem fra skolen hver eneste dag, med unntak av de dagene eg hadde korpsøving, men selv da var ho ofte med hjem. Når pappa kjørte meg på øving, kjørte han ho enten hjem eller så satt ho og hørte på aspirantspilling, og det er ikke alltid like samspilt og vakkert. Spagetti var lunsjmenyen hver eneste dag for en lang periode. Metervis har blitt tygget, og vi brukte sikkert 15 forskjellige krydder i vannet da vi kokte det. Eg kjenner smaken i munnen bare av å tenke på det. Hadde du blitt servert denne retten av en italiener, garanterer eg deg at det er noe muffens med passet og statsborgerskapet til vedkommende.

Da vi dro på leirskole i 6. klasse delte eg rom med Stine. Det samme gjorde eg da vi i 10. klasse dro til Scarborough i England, både på båten og i verstfamilien. Eg glemmer aldri vertshuset vi bodde i. Eg flirer av det den dag idag, når eg ser for meg hvordan Stine iherdig prøver skylle ned frokostblandingen sin i do som bare popper opp igjen. Stine tåler det meste. Når ho sier at frokostblandingen smakte papir, smakte den nok papir. I England kjørte vi stil, bokstavlig talt. Da vi var for seine til bussen en morgen måtte vi ta taxi rundt halve Yorkshire for å komme oss dit de andre var. Med tanke på at hele Nord-England er enger, beitemarker og steinhus, er det ikke så lett å forklare en taxisjåfør hvor vi skal.

Gjennom hele barneskolen var eg kjæreste med Andreas. Det var ikke et eneste sted det ikke var risset inn at vi var kjærester. På et tidspunkt ble Stine kjæreste med Øystein. Eg husker vi skulle ha parmiddag hjemme på bondegården, de fikk servert Maxboller. Soverom er ikke det eneste vi har delt, vi fant ut vi skulle bytte kjærester og se hvordan det gikk. Swingersaktive i tidlig alder og eg tenker meg det varte kanskje en dag.

Vi dannet strikkeklubb i en alder av 10 år og produksjonen av ugler og katter var stor. Stine er fantastisk flink å strikke. Det gleder mitt hjerte at hvertfall noen få mennesker i min generasjon fører denne fine norske tradisjonen med hjemmestrikk videre. Stine er mitt forbilde. Ikke bare av denne grunn, men så utrolig mange flere. Stine har brukket mange armben og det er ikke et eneste ben i venstrehånda hennes som ikke er lappet sammen. Det eg vil frem til med alle disse benbruddene er at hvis Stine noen gang brekker ryggen, brekker ho bare den ene. Hvert eneste røntgen vil vise at Stine har to ryggrader. Ho er flink til å stå opp for seg selv, noe eg titt og ofte ønsker var en av mine egenskaper også. Ho er flink å ta vare på seg selv, og hadde i likhet med pappa, vært en perfekt Farmen deltager. Ho er så enormt smart, og har en kunnskap om det meste som folk flest bare kan drømme om. Ekstremt intelligent jente, eg er sikker på at noe stort på verdensbasis snart er å se fra denne jenta.

Stine og eg har hatt ganske mange ekstreme påfunn. Eg tror ikke det er mange som prøver å kremere pinnedyret sitt f.eks. Da min kjære pinne, Phillip, tok kvelden la vi han i en fyrstikkeske, med dyne og pute laget av stoff vi fant i mammas syskrin, og satte fyr på han. Til å være pinne, brant han svært dårlig. Etter et par forsøk ga vi opp, ga han en minneverdeig tale, før vi putta han i bakken og gravde over han. "Kjære, Phillip. Du var pinnen i mitt liv. Sov godt. Amen", sånn ca slik lød den følelseslada talen. Ja, den var følelseslada, eg kan huske eg gråt. For det er jo det man gjør når man er liten og har kjæledyr som dør, man gråter. Pinne eller hund, trist var det.

Hadde eg ikke hatt Stine i ungdomsskoleårene mine hadde ting vært veldig annerledes. Vi kom i samme klasse, noe eg i seinere tid mistenker har vært forespurt på forhånd. Årene på ungdomsskolen var år der ting gikk fryktelig galt på et eller annet tidspunkt. Eg slet i livet og det er vanskelig for en tenåring å be sine venner om hjelp, man er gjerne redd for å be om hjelp også. Ofte fordi man ikke kan sette ord på hva som føles galt, eller hva som trengs hjelp til. I en alder av 13 år ble eg selvskader, starten på et helvete som aldri tok slutt.

Eg husker godt den dagen da mamma fant ut av det. Eg skulle prøve kjolen min til skoleballet. Eg svinget meg rundt på badet som om eg skulle være Askepott og beundret kjolen min med diamanter på. I et lite øyeblikk glemte eg meg bort, og der stod mamma. Eg gråt mye den dagen, og det tror eg mamma gjorde også. Som den fine mammaen ho er, sydde ho meg de vakreste ballhanskene du kan tenke deg, av hvitt silkestoff med perlekanter på.

Stine ble også informert om at eg skada meg. I senere tid har ho sagt at ho ikke helt visste hva ho skulle gjøre eller hvordan ho skulle håndtere det, men det har ho håndtert helt perfekt. Dagen da Stine fikk vite det, var vi hos en klassekamerat på besøk. Søsteren min kom kjørende ut dit og tok Stine med seg på en liten kjøretur. Da de kom tilbake ga Stine meg en klem, en klem fylt med så mye kjærlighet at du kan leve på den livet ut.

Ungdomsskolen passerte, og vi starta videregående. På dette tidspunktet var vi naturlig nok mindre med hverandre da vi gikk på forskjellige skoler. Det ble litt som i gamledager da eg tok et nytt grunnkurs og begynte på samme skole som Stine. Etter at det året gikk i vasken også, dro eg østover på nye eventyr, og der ble eg. Drammen, Oslo, og no London. Stine har alltid vært flink å besøke meg i alle disse år eg har bodd vekke hjemmefra, også her i London. Stine kjørte klasse og fin stil, bestilte førsteklassebilletter på BritishAirways med en feiltagelse. Skal man fly rett bort hit og tilbake med en gang, er jo comfort viktig. Stine var her ikke lenge, men tiden vi fikk tilbringe sammen var verdt så mye at eg gjerne flyr førsteklasse hjem for å besøke henne også. 

Stine, takk for at du spriter opp hverdagen min med ditt fantastiske vesen. Takk for at du alltid har vært der, og ennå er der. Eg tror aldri eg takka deg for det, men takk for all støtte under Phillips bortgang. Takk for alt og takk for at du er en del av min julekalender ♥

 

#venner #bestevenner #jul #advent #hannesjulekalender #julekalender #adventskalender #førjulstid #norge #england #london #hjerte #glede #lykke #minner #kjærlighet #hverdag #hjertesmil #pinnedyr #kjæledyr #selvskading #ungdomsskolen #videregående #skole #pinnedyr #kjæreste

4 kommentarer

mams

18.12.2014 kl.06:06

Stine <3

mams

18.12.2014 kl.06:09

Hanne <3

stine

18.12.2014 kl.08:14

Awww, du er jo bare helskjønn <3

Lo godt mens jeg leste! Ufattelig mange fantastiske minner her. Savner tiden da jeg hadde to hjem, bondegården var et meget godt reservehjem. Her ble som du sier utallige overkrydra spagetti retter spist mens vi såg på utallige forskjellige mindre bra tv serier. Det ble også en god menge overnattinger på bondegården, og vi kunne vel tidlig fastslå at du var meget mye bedre enn meg på å døgnan! Husker godt din evige kamp på å prøve å holde meg våken gjennom hele natten. Hehe. Skrekkfilmer var heller ikke langt unna, spesielt når vi var helt aleine. Fast rutine å skremme oss selv såpass at det var så vidt vi turde å bevege en eneste muskel etterpå. Tror heller aldri jeg har tilbrakt så mange timer på et bad som vi gjorde på bondegården. Hvorfor sitte i en sofa når vi kan krølle oss sammen på varmekablene på badet og bare henge der? Hehe :)

Både sommer og vinter var fint å tilbringe på bondegården. Sommer med grilling og mange mindre vellykkede forsøk på telttur på sauebeite. Vintre med utforkjøring med ufo-akebrett i selvlagd hoppbakke.

Har ekstremt mange fine barndomsminner fra den tiden, så takk for det Hanne. Og tusen takk for at jeg fikk være med i kalenderen din. Jeg savner deg titt og ofte!

Det er alltid kjekt å være i nærheten av deg, og latteten sitter alltid løst når vi møttes! Du er et fantastisk menneske som jeg sitter utrolig stor pris på! Ser veldig frem til å se ditt fine fjes igjen <3

PS! Jeg vil komme på nytt London besøk snart <3

Hanne

05.01.2015 kl.22:26

stine: Lo godt sjøl du! Eg inviterer deg på en bedre spagettikveld med skrekkfilm no på nyåret. Haha.

Kom gjerne på besøk! for eg savner deg, og ser veldig frem til neste gang eg ser ditt fine fjes igjen også <3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits