Where The Wild Things Are.

Foto: Fra boka "Where the wild things are" av Maurice Sendak

Som tidligere nevnt jobber eg ikke spesielt mye om dagen, og dagen starter rundt 3 p ettermiddagen. For Ashley gikk hele lrdagen med til momsregning, og eg kjeda meg ihjel fra eg stod opp. Eg holdt p til g p veggene. Ashley gikk til innkjp av en Xbox til ha i leiligheten i Oslo og i disse dager har det seg slik at den befinner seg i London. Han hjalp meg koble den til prosjektoren og storskjerm slik at eg hadde en liten underholdningsstasjon, som han s fint kalte det, nr han skulle dra.

Eg har ikke spilt s mye som eg har gjort denne mneden siden eg og Tine, barndomsvenninne og tidligere nabo, spilte Lomax i 1997. Timesvis ble brukt foran dataen som p den tiden var p strrelse med Lomaxverden selv. Denne gangen var det "Where the wild things are" som stod for tur. Spillet fikk eg av Ashley jula 2013, men siden Xboxen har sttt i Oslo og eg ikke har vrt der i 2014, har spillet forblitt upnet inntil n. I god Hannestil, med pysjbukse, strikkegenser, strikkesokker og doughnuthr, gravde eg meg ned i puter og dyner i senga og dro til huttetuenes land.




Coveret til spillet sa 12 rs aldersgrense, eg skjnner jo godt no hvorfor. Spillet forteller deg hva du skal gjre, som f.eks kaste stein og skittballer p de andre dyrene. Det spillet ikke forteller deg er at de kan bli ganske sinte p deg. Dette fikk eg erfare da eg gjemte meg bak en busk og begynte kaste stein. Det endte med at Douglas dro meg ut av busket og grisebanket meg. Mens eg henta haka mi p gulvet nedenfor poppet det opp en beskjed p skjermen, trykk Y for bli healet. Tydeligvis healer alle dyrene deg nr du gr tom for liv. Er det da liksom greit banke opp en liten gutt i ulvekostyme slenge man klemmer p han etterp og fyller opp livene igjen? Eg hadde nok antageligvis blitt pottesur hadde en 11 r gammel gutt kasta stein og dritt p meg ogs, men ty til vold, det hadde eg nok ikke. Hadde eg kunnet hadde eg selv tatt p meg ulvedrakta og lpt gatelangs hver gang ting gikk imot meg, i hp om til slutt komme til huttetuenes land.

Where the wild things are er en av de mest fantastiske filmene eg vet om. Eg kjenner meg ofte igjen i Max, selv den dag idag, nr frustrasjonen blir s stor at du ikke vet hva annet du skal gjre enn bare lpe fra den. Historien er koselig og st p mange mter, men det er ikke til legge skjul p at det ulmer et enorm ubehag og tristhet over det hele ogs. Dette fikk eg merke nr eg spilte og det er ogs grunnen til at eg har en mindre ting gjre p mens Ashley er borte, eg ble serist redd. No skal det sies at eg har antageligvis langt mer angst for alt i hverdagen, og helt tilfeldige ting, enn det et gjennomsnittlig menneske har. Det er riktig,Hanne, 25 r, livredd for tvspill for barn. Det er skummelt, spillet forblir av frem til engelskmannen returnerer til London.




Eg tuller ikke nr eg sier at eg ble s stressa at adrenalinet koka i meg, koka om kapp med kroppen selv. Stressa fordi det er skummelt, jordmonstre som kommer og fanger meg, men ogs fordi eg blir s ekstremt gira. Ble helt svett i hender og p fttene, og det gikk med 3 sokkepar ilpet av kvelden. Strikkegenseren mtte av, og Trond Ingolf satt ved min side som moralsk sttte. Ikveld sitter han igjen ved min side, og han har vrt god ha i aleineperioder. For de av dere som ikke har hilst p Trond Ingolf fr, er han alts en elefant. Han er fdt i Indonesia og via adopsjonsbyret IKEA Croydon, kom han hit til studio i London for bo med oss. For f adopsjonspapirene i orden mtte vi betale et lite gebyr p 13 fr vi fikk ta han med hjem. Angrer ikke et sekund, han er verdt hvert pund.

#wherethewildthingsare #mauricesendak #gamergirl #lol #gamer #game #spill #xbox #xbox360 #spillkonsoll #england #london #film #max #maxrecords #carol #tilhuttetuenesland #data #barndom #lomax #computer #trondilgolf #elefant #IKEA #croydon

2 kommentarer

mams

03.02.2015 kl.06:14

Trond Ingolf er god og myk som bare det :-)

Hanne

05.02.2015 kl.19:29

mams: Ja, det er ikke for ingen grunn at han ble adoptert! :)

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite p ubestemt tid. Teen har ikke gtt til hode p meg enda, og Heinz sine hvite bnner i tomatsaus forblir upnet p boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte se med 5 forskjellige barnevogner med stnoser i, eller med en kjkkensleiv i hnda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask p stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits