Be my Valentine? NO!

Foto: Google

Mye tvungen kjærlighet ute og går i disse dager. Man hadde Valentine´s Day på lørdag, og morsdag på søndag. Vi lever i en verden hvor det oser over av konkurranser, hvem er best i ditt og datt. På tv konkurrerer vi i alle tenkelige sjangre, magasiner triller stadig terningkast om hvem som er finest og best kledd, og på sosiale medier konkurrerer vi med kjente og ukjente om hvem som har det beste livet, hvertfall den beste fasaden. Lørdag konkurrerte vi om hvem som har den beste kjæresten, og søndag om hvem som har den beste mammaen. Det florerte med rosebilder, kort, gaver i alle mulige varianter. Det er også veldig rart hvordan 14. februar får folk til å føle seg så ekstremt mye mer romantiske enn ellers i året, at diamantringene regner rundt oss og forlovelsesbåndene knytes om kapp.

I teorien er jo slike markeringen av våre kjære en fin ting, men etter at sosiale medier tok fyr for en del år siden, brant igrunn min begeistring for disse dagene opp også. Det fikk eg kjenne på i år. Det virker som om det er blitt viktigere å vise alle andre enn personen det gjelder, hvor fantastisk dette mennesket er. Eg er i en periode i livet som er fryktelig vanskelig. Hver eneste dag står eg opp og kjemper meg gjennom dagen, om eg i det hele tatt står opp. Eg klarer ikke å tenke lengre enn en dag av gangen, noe som gjør det vanskelig å planlegge tiden min, og livet i seg selv. Desverre inkluderer dette også planlegging av dager som Valentine´s Day og morsdag.

Valentine´s Day våknet eg opp ganske seint. Våknet opp til en mangosmoothie stukket i kjeften og en rosebukkett i trynet. Jada, det var fint å bli satt pris på, men det var vanskelig også. Når du ikke selv setter pris på at du er tilstede i denne verden, er det vanskelig å akseptere og bli glad for at noen andre gjør det. Heldigvis aksepterer engelskmannen det meste, kjærlighetens dag ble tilbragt på sofaen med restemiddag fra dagen før og udusjet Melangehår mens vi såg Hannibal. Ingen av oss kunngjorde vår kjærlighet noe annet sted enn hjemme, det har vi aldri gjort. De menneskene i livet mitt som eg føler har behov for å vite om min livssituasjon og sivilstatus, vet allerede hva den innebærer. Eg syns det er merkelig hvordan man no til dags ser på forhold som komplette når det er offisielt på Facebook. Er eg i et mindre seriøst forhold bare fordi eg ikke har en oppdatert profil på sosiale medier som forteller alle og enhver at eg er i et forhold, og med hvem? Eg hører titt og ofte kommentarer som "Hva? Er dere sammen? Det visste eg ikke, det står ikke noe om det på Facebook." Nei, det gjør det ikke, men hadde du spurt, hadde eg gladelig fortalt deg ja, og med hvem. Bare fordi vi ikke offentliggjør hver eneste ting vi gjør sammen, eller for hverandre, betyr ikke det at forholdet vårt ikke er Facebooksikkert.

Markeringsdagene kommer på løpende bånd denne måneden. Ikke nok med å ha kjempa meg gjennom kjærlighetens dag, skulle morsdag komme rett etter. Denne dagen ble rimelig raskt plassert i dårlig dag kategorien også. Oppmerksomheten mamma fikk var en snap fra senga, kl to på ettermiddagen, "Gratulerer med morsdag! :)" Dette var alt eg orka å gjøre for mamma på denne dagen. Dagen var så tung at det var slitsomt i det hele tatt å putte et smilefjes på den setningen, da eg egentlig langt ifra smilte inni meg. Gjør dette meg til en dårlig datter? En dårligere datter enn alle andre døtre der ute som hashtagga, tagga, og spamma mødrene sine Facebooksider med uendelig kjærlighet og definisjoner av hvorfor de har den beste mammaen i verden? Det føltes slik. Eg måtte bare la være å sjekke Facebook resten av dagen, det eneste det gjorde var å bade meg i dårlig samvittighet og skyldfølelse.

Misforstå meg rett, eg kjenner trangen til å blottlegge min kjærlighet selv også. For å unngå å føle meg så bedriten som eg gjorde, men også i redsel for at mamma, pappa og andre viktige personer i livet mitt skal føle seg mindre viktige på dager de skal hylles. Selvom 14. og 15. februar gikk skeis for meg, er eg akkurat like glad i kjæresten min og mammaen min som alle andre der ute. Sosiale medier har totalt tatt over livene våre og det eneste vi oppnår med kunngjøringene våre er et hav av kommentarer av typen "Du er så fin!", "For en fantastisk datter du er!", "Du er verdens søteste!", "Din mor er heldig som har deg som datter!". All denne rosen er rettet mot døtrene. All oppmerksomhet er det døtrene som får. Men husk på en ting, det er tross alt morsdag, ikke døtrenes dag og eg undres enda på hvorfor behovet for å vise alle andre hvor fantastisk mammaen vår er, ble større enn en liten telefonsamtale til mamma selv. Hvem er det egentlig vi prøver å imponere, kjæresten og mamma, eller oss selv når vi blir rost opp i skyene av alle følgerene våre og vennene våre på Facebook?

 

#valentinesday #valentine #mamma #morsdag #oslo #norge #engelskmannen #kjærlighet #kjæreste #mothersday #mother #couple #boyfriend #facebook #sosialemedier

7 kommentarer

Mams

25.02.2015 kl.12:38

Det viktige er ikke sosiale medier. Det viktigste er hva vi sier til, eller viser med væremåte den det gjelder, enten det er kjæreste, familie eller venner <3

Hanne

25.02.2015 kl.15:55

Mams: <3 :)

Sommerfugler i magen

28.02.2015 kl.03:53

Ingen facebook på noen av dagene her nei (lite fb generelt), det gidder jeg ikke. Mannen og jeg "feirer" ikke valentinsdag. Personlig syns jeg dagen er fin og tanken er god, men nå for tiden handler det kun om kjøpepress og show of, ikke kjærlighet. Vi feirer heller ikke fordi det er påtvunget, vi kan gjerne sette litt ekstra pris på hverandre, ja - men det kan være en helt vanlig "shit vi er tom for reine truser"-Søndag. Mamma var jeg derimot oppe hos en tur på morsdagen, hadde brent en cd til henne også fikk hun en salatboks og en hackit - men jeg setter ofte litt eksta pris på Mamma, så syns ikke det virket som noen ekstraordinær dag. Du skriver veldig ærlig og godt! :)

Hanne

02.03.2015 kl.19:45

Sommerfugler i magen: Altså misforstå meg rett. Eg syns det er fint at vi setter pris på hverandre i hverdagen, og gjør spesielle ting og overrasker hverandre. Både mor og kjæreste. Eg bare liker ikke det at man henger seg sånn opp i hvilken dag man skal behandle mamma eller kjæresten litt ekstra. Tusen takk for kompliment, det er trivelig :)

Sommerfugler i magen

02.03.2015 kl.19:57

Da er vi enige, det skal komme naturlig go ikke "forventes" eller fremprovoseres ;)

Karen

05.03.2015 kl.12:35

Mange kloke tanker Hanne! <3 Har tenkt mye på det samme når det gjelder å dele alt mulig på nettet. Kan ikke lenger telle hvor mange ganger jeg har vurdert å slette hele facebook og andre sider på nettet. Men tilbake til valentinsday...Som lillebroren min sa hin dagen og som jeg er ganske enig i. "Det er kjekkere å gjøre noe kjekt for andre når de minst forventer det og ikke på markeringsdager hvor alle føler et press på å skulle gjøre noe"

Ønsker deg en fin dag og håper det ikke er så lenge til vi ses <3

Hanne

05.03.2015 kl.16:44

Karen: Enig med deg der, problemet er bare at det endrer bare vår egen eksistens på sosiale medier, ikke alle andres. Det er jo fordi at verden har utviklet seg slik. Såklart, alle monner drar, men der igjen står man i fare for å bare forsvinne. Såklart ser eg hjelpemiddelet i alle disse plattformene, selv for meg både fotografisk, og bloggen, det er det overfladiske eg ikke liker ved det. Heia nedlegg av internett! Håper du får en fin dag selv også! Eg kjem heim til påske pluss pluss. La oss leke!

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits