Kjære Julian, eg håper du har det bra der du er nå.

I 2010 fortalte du meg at når du ble stor og voksen, skulle du flytte fra Norge, ut å utforske verden. Du elsket å reise, og nå har du begitt deg ut på din siste reise, som eg håper blir den beste av de alle. Siden det var sommer prata vi også om fremtidsplaner, og ferieplaner. Du ville prøve lykken på restplass.no og komme deg til syden iløpet av sommeren, eg hadde vært på festival i Belgia og i dyreparken i Kristiansand. Du hadde aldri vært i dyreparken og eg fortalte deg i ekstase om hvor fantastisk det er og at du burde dra. Som den Sabeltann fanatikeren eg er, anbefalte eg såklart Sabeltannshow til deg selvom du var 22 år. Når du ble pappa skulle du ta med barna dine på show sa du, da hadde du en unnskyldning. Desverre får du aldri oppleve det å bli pappa, men eg lover deg at neste gang eg sitter vettskremt med pirater rundt meg skal eg synge for full hals i ditt minne.

Det gjør meg vondt å tenke på at du er borte. Det er urettferdig, og så ekstremt feil. Det er skremmende også, fordi det er i stunder som dette man innser hvor opptatt man er i livet. Man er for opptatt til å holde kontakt, man er for opptatt til alt mulig man skulle ha gjort og tenker at man kan gjøre imorgen. For deg ble det aldri en imorgen.

I 2012 ville du bli journalist og studere historie. Du hadde store ambisjoner, men var ikke helt sikker på hvordan du skulle nå de. Å komme inn på journaliststudie var umulig sa du. Eg kan si deg en ting, karakterer er oppskrytt og sier ingenting om kvalitetene og prestasjonene til et menneske. Og at vi blir målt i dette, var vi enige om at var feil.

Du var en kar som brydde deg om andre, og alle klemmene og hjertene du har sendt for rein oppmuntring i ny og ne, er betydningsfull hver og en. Vi prata ikke veldig ofte, i ny og ne på Facebook, men du var liksom alltid der. No er du ikke her mer, og eg skulle ønske vi hadde prata mer. Slikt som dette gjør meg redd. Eg skremmes av hvor tiden blir av, hva vi gjør med tiden vår, og spesielt den tiden vi ikke får mer.

Eg er takknemlig for at eg fikk kjenne deg Julian. Det var ikke før skoleåret nærmet seg slutten at vi ble godt kjent. Vi dro til California med Danvik og vi cruiset rundt sammen i samme van. Alle 13 av oss med solstikk av en annen dimensjon. Pilotbrillene dine var på plass, og vestkystsola ga deg en rølig glød. Ikke det at du trengte mer glød, du gløda allerede for oss alle. Du var en artig kar, og hadde mange morsomme innspill å komme med på alle bilturene vi hadde sammen. Hvem man møter i livet, og når man møter dem, har mye med tilfeldighet å gjøre. Eg gruet meg litt til å dra til USA, da eg ikke egentlig hadde noen fast gjeng å henge med, og en del av de eg pleide være sammen med, ikke skulle delta på turen. Du var en av de som fikk meg til å le av meg selv for i det hele tatt å tenke tanken på å ikke bli med over dammen. Vårt vennskap ble introdusert på kort tid, men om eg hadde blitt i Norge, hadde vi antageligvis ikke blitt like godt kjent.

Marius var godt foreberedt musikkmessig. Han hadde brent en cd med musikk vi skulle ha i van´en vår. Eg vil tippe at Baila med Dividizzle ble spilt sånn ca. 17463 ganger iløpet av turen. Baila ble etterhvert et uttrykk for når ting var over gjennomsnittlig bra. Du var ganske baila Julian. Uttrykket i seg selv ble sikkert brukt minst like mange ganger som sangen selv ble spilt. Og det var jo rikitg, USA turen var over gjennomsnittlig bra, den var helt fantastisk, og du var en av de personene som gjorde min tur så flott. Gode minner skapte vi sammen, og eg er sikker på at vi møtes i luftrommet over USA en gang i fremtiden.

Det var en kjent sak at danvikinger var glad i en tur på byen. Det var også en kjent sak at danvikinger var glade i et vorspiel og da mesteparten av månedene vi tilbragte på Danvik var for kalde til å sitte ute i, ble det ofte på rommene våre vorspielene fant sted. Marius fortsatte sin DJ karriere etter USA også, og hans neste spillejobb fant sted i tredje etasje på Danvik Folkehøgskole. Uansett hvor mye vi håpte på at nattevakta Iris kom for å feste med oss da ho brått gikk inn døra, viste dette seg å være vrangforestillinger. Både du, Vegard og eg fikk et ukoselig brev i posthylla vår dagen etter der vi tvangsinvitertes til møte på rektors kontor.

Vi satt som de tre musketerer på rad og rekke på ene siden av bordet, med personalet fra Danvik på motsatt side. Vi visste dommen som venta oss, 3 dagers utvisning fra skolen. På forhånd hadde vi flirt ganske mye av rapporten. "Vegard var tydelig berusa og lukta alkohol. Du satt på senga med en ølboks i hånden. Eg var fint kledd og pynta." Når ble det brudd på reglene å pynte seg? At eg var i et rom der det ble inntatt alkohol, selvom eg var edru, er en annen ting, og var forbudt. Du syns det var veldig festlig at dette ikke kom frem i rapporten, men at fokuset låg på mitt utseende den kvelden. Eg husker enda hvor mye du lo, du hadde en fin latter Julian, og den var smittende. Du var en fin kar å havne i trøbbel med. Du kjempa for hva du syns var rettferdig hele veien, og på vegne av meg anka du saken, da du syns eg var urettferdig behandla, men til ingen nytte.

Eg dro til Fredrikstad for å møte gamle venner da vi ikke hadde lov å oppholde oss på skolen. Vi hadde tidligere oppholdt oss en dag eller to på skolen på rommene våre, da vi egentlig ikke hadde noe annet sted å dra. Venner kom med mat til oss, og vi ble tatt godt vare på av medelever. Ferden min gikk videre med toget sørøstover. Eg skulle på fest med Marius som skulle hjem for helga, og en felles venn av oss som eg hadde gått på Danvik med året før. Denne festen endte ikke bra, og eg havnet på sykehus grunnet et panikkanfall. Eg hadde falt ut fra en høy kant og slått hoftebeina og henda ganske hardt. Eg kom vraltende på krykker tilbake til skolen, skral som en 90åring. Du var bekymret og beklagde deg for at dette hadde skjedd siden vi ble utvist, at eg ikke hadde dratt på fest i Fredrikstad om vi kunne være på skolen. Det gjorde det ikke Julian, dette skjedde på grunn av hvem jeg er, og ikke fordi jeg ramlet fordi jeg var full, som hadde vært forklaringen min til både deg og resten av skolen. Dette kunne blitt trigget hvor som helst. Men i ditt rette element, bekymret du deg for de rundt deg.

Dagene på Danvik gikk mot slutten, og vi hadde alle emosjoner i sving. Det var både fint og trist på en og samme gang. Du spurte meg om eg kunne stusse håret ditt slik at du var nyklipt og fresh til avslutningsseremonien og skoleslutt. Ingen ville dra, men brått en dag kjørte alle avgårde med foreldrene sine og stapfulle biler med flyttelass som stakk ut av vinduene og bagasjerommet. Vi ga hverandre en god klem, etter dette såg eg deg aldri igjen.

Bobby, eg er glad i deg, og eg håper himmelen er BAILA ♥

 

#hverdag #danvikfolkehøgskole #california #usa #vennskap #sorg #baila #danvikfhs #fhs #hjerte

9 kommentarer

InoSc

14.03.2015 kl.22:53

Kjempeflott skrevet, var virkelig rørende...

Mams

14.03.2015 kl.23:06

❤️

Hanne

14.03.2015 kl.23:13

Mams: Hjerter tilbake på deg mams ??

Hanne

14.03.2015 kl.23:14

InoSc: Takk for det.

Ole-Kristian

14.03.2015 kl.23:22

Bobby Gilton tok USA med storm. Skikkelig Baila. Bare trist dette

Gunhild

14.03.2015 kl.23:39

Dette var et vakkert innlegg <3 Hjerte til deg og. Det er vondt å miste en fin person i livet sitt. Glad i deg <3

Hanne

15.03.2015 kl.00:05

Gunhild: Takk Gunhild <3 Glad i deg også. Det er vondt, men fint å vite at det er fordi man er glad i noen at det er vondt, men det gjør det ikke mindre vondt desverre.

Ole-Kristian: Julian rocker nok luftrommet over USA no, og tar amerikanerne enda mer med storm!

Vegard

15.03.2015 kl.01:06

Utrolig bra skrevet ! Merker jeg blir blottet for ord :(

Hanne

15.03.2015 kl.20:29

Vegard: Takk <3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits