15 for en kveld!

For en stund tilbake poppet det opp en notification på Facebook, eg var blitt invitert til ungdomsskolereunion. Herreminhatt, tenkte eg, DET skal hvertfall ikke eg på. Å frivillig oppleve ungdomsskoletiden enda en gang? Ville heller ha kledd meg ut som en zebra og gått inn i en løvepark. Bare tanken på ungdomsskolen får meg til å grøsse. Samtaleemnene på slike tilstelninger kretser jo veldig ofte rundt barn, familieliv, jobb og utdanning. Ikke et eneste et av de emnene ville eg prate med noen om. Barn har eg ikke og kommer sikkert ikke til å få. Har tre bonusbarn og et familieliv som man ikke helt vet hvordan man skal beskrive. Jobb har eg ikke noe særlig av lengre, eg vet ikke hva eg vil i livet eller om eg i det hele tatt vil noe. Utdanning, ja, hva skal man si? Velger å sitere Janne her, ei venninne fra fotoskolen; "Vi er vel alle her fordi vi har diagnosen lettere deprimert".

De fleste ser vel tilbake på ungdomsskolen som en noe klein periode. Problemet mitt er at den ikke bare er klein, den er vond. Hadde det no vært så vel at eg bare minnes denne perioden av livet mitt som klein, perioden hvor sminken ikke harmonerte på en flekk og puppene fikk sokkeinnlegg. Eg hadde ikke engang et snev av pupp å prøve å skvise frem, sokkene mine forble på føttene. Perioden hvor mensen var like ustabil og i ubalanse som deg selv, kom når den ville og aller helst til veldig ugunstige tidspunkt. Som f.eks når man har naturdag ute i skauen og skal være ute hele dagen. Kroppslige forandringer og et fyrverkeri av hormoner på avveie skapte andre problemer også. Gymtimene, å fy flate, tortur fra ende til annen. Fellesdusjer, hvem i alle dager fant opp dette ekle og ubehagelige konseptet? Som alle vet har tenåringsjenter en syklus på ville veier, noe som enkelte tok utbytte av i gymtimene. Det fantes en seperat garderobe og noen jenter hadde mensen ca 3-4 ganger i måneden, spesielt når det var gymtimer for å få tilgang til denne. Det var lykke da gymtimene ble lagt til de to siste skoletimene på fredager. Med en snill pappa som i alle år har vært min private skolebuss kunne eg unngå fellesdusj og heller dusje hjemme.

Kroppen er jo et studie i seg selv i denne alderen. Man gjennomgår jo totalt plastisk kirurgi med en operasjonstid på rundt 5 år. Man ser jo ut som et genmanipulert lab-prosjekt som slo helt feil i årevis. Man kunne stå i prøverom i timesvis å prøve klær og bh'er og aldri finne riktig størrelse. Dette problemet forsvant desverre ikke med åra når det er sagt, venstrepuppen min er fortsatt den største og beina er for korte for de fleste bukser.

Man blir målt opp og ned på skolen. Både fra skolen sin side når det kommer til det faglige, men elevene har et slags merkelig kastesystem som pågår også. Det å være tenåring og føle at man ikke mestrer utfordringene det bringer med seg var en plage. Eg husker Monica hadde fått seg en ny bukse fra Only som eg selv hadde gått å siklet på i lang tid. Svart fløyelsbukse med sølvglitrende detaljer i snøringen. Siden eg har en så snill mamma tok det ikke lang tid før eg var eier av samme buksa. En smule ukomfortabel første dagen eg brukte den da Monica var skolens Barbie. Ikke fordi ho var laget av plastisk, men fordi de aller fleste ville se ut som henne. Som alle er klar over er omslaget utrolig viktig for ei tenåringsjente.

Når man først snakker om omslag. Bokpapir, herrefred. Små søte pusekatter ble bytta mot gråpapir som man tagga ihjel allerede første uka tilbake på skolen etter sommerferien. Hardt liv å ha to eldre søstre som du skal gå i fotsporene til! Hele barneskolen og i starten på ungdomsskolen pryda Andreas bøkene mine, dagbøker og skoledagbøker. Alt som kunne tegnes på, ble tegna på, inkludert en selv. Da han dumpa meg i 8. klasse ble bokpapiret bytta ut og erstatta med Daniels initialer. Daniel satte ikke så veldig pris på å være min nye flamme, romantikken ble på bokpapiret.

Når alt dette er sagt, skal det også sies at det fantes bra ting med ungdomsskolen, Cathrine kom inn igjen i livet mitt, og har vært der siden. Bare det i seg selv er jo grunn nok til å sette pris på denne perioden av livet.

Kvelden starta i rolige og minimale omgivelser. Vi var 5 stykker som hadde møttes til et lite vorspiel før ferden bar videre til skolefest. Engelskmannen foreviga oss med et klassebilde ala 2015. Dette er et bilde eg allerede er blitt veldig glad i. Det er et bilde eg setter veldig pris på da det er første gang eg er fotografert sammen med ungdomsskolegjengen. Da skolebildene ble tatt i 10. klasse var eg så syk at eg brukte sikkert 3 timer på å fikse meg, men aldri kom meg på skolen i tide. Eg kom etter de var ferdig å fotografere og låste meg bare inn på do frem til pappa kom og henta meg igjen.

Dansefoten fikk rocka seg på lørdag. Er det en ting som er bra med å vokse opp på bygda er det at man har innebygde danseføtter og musikksmaken til en 80 åring i altfor tidlig alder. Dansestilen går for det meste i swing og musikken deretter, Creedence, Dirty Dancing, Mark Knopfler osv. Festen var super, har ikke hatt det så artig på lenge. Dansa meg ihjel, trodde lungene skulle sprenges da eg hverken har kondis nok til å svinge skrotten gjennom en hel sang, eller er frisk nok for øyeblikket. Det var ekstremt mange mennesker eg ikke har sett på en evighet. Noen hadde eg ikke sett siden forrige reunion, noen enda lengre. Følte at tiden forsvant fra meg, altfor mange å prate med på samme kveld og altfor mange å svinge svansen med. Heldigvis dansa eg uten sko mesteparten av tiden så eg slapp å slite ut det eneste paret med støvletter eg har, men da det var mye glasskår på gulvet slet eg ut det eneste paret med føtter eg har istedet.

Det var kjekt å se alle igjen. Både de man har hatt mye med å gjøre og de man omtrent ikke har hatt noe som helst med å gjøre. Det er godt å møte alle disse menneskene i en mer voksen setting og ikke minst at man er blitt voksen selv. Man ser ting på en helt annen måte og i et helt annet perspektiv. Tross min enorme motstand og pessimisme mot slike arrangementer, ble det en fest eg faktisk ikke ville gå fra. Ungdomsskolen var en jævlig tid, men eg kjenner no at det er helt ok å dra tilbake. Takk for laget, alle sammen!

 

#ungdomsskole #reunion #fest #ungdom #femten #ungdomsskolereunion #ungdommer #voksne #vokseopp #skole

2 kommentarer

Gunhild

13.09.2015 kl.22:18

Flott innlegg fra tøffe deg 😊

Hanne

13.09.2015 kl.22:46

Gunhild: Takk :)

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits