Oppe på Flesland sent en aften står alle flyene så pent på rad.

Igår kom dagen, dagen da den nesten igjen 100% norske Hanne dro til England for å brite seg opp. Dagen verdens mest nervøse person skulle sette seg aleine i en flymaskin, fly over havet, som kanskje er mye skumlere enn flyet i seg selv. Dagen Hannechondria sprengte nervøsitetsbarometeret, eller bare dagen eg skulle dra "hjem" igjen, som de fleste andre ville kategorisert det som.



Det har aldri føltes mer fremmed å lande på Gatwick enn det gjorde igår. Det føltes ukjent og det føltes ikke som å dra hjem. No har eg bare vært i Norge i en måned og det er jo her i London eg egentlig bor, men det føltes likevel ikke som at eg dro hjem. Det føltes som om eg besøkte et sted eg bodde for mange herrens år siden, hvor man har en tilhørighet, men ikke hører hjemme lengre. Kanskje problemet er at eg ble altfor norsk igjen på den tida eg var hjemme, fikk vikingen inn i meg igjen via mammas kjøttkaker og mormors bakverk.

Det var rart å se engelskmannen igjen også, selv etter bare en uke på hver vår kant. Uansett hvor glad eg er i han, føltes han fremmed idet vi møttes på flyplassen. Det er jo en kjent sak at mine emosjoner er i ubalanse. For å si det sånn, om berg-og-dal bane er adrenalinkicket ditt, booker du deg heller en ferie sammen med meg enn å dra til Tusenfryd.

Generelt føles livet merkelig i disse dager. Det er som å besøke sitt eget gjenferd, som å gå tilbake til en tid man egentlig hadde lagt bak seg. For det er jo litt slik når man befinner seg i en situasjon man egentlig ikke er komfortabel med eller ønsker å være i, mentalt stopper man tiden og ignorerer situasjonen, men fysisk fortsetter tiden som før og livet løper fra en.

I skrivende stund sitter eg i passasjersetet og slanger meg mens engelskmannen tråkker på pedalen og frakter oss nordover til the Lake District. Rakk såvidt å kose litt på elefanten Trond Ingolf før vi var ute på reisefot igjen, han ble igjen og passa fortet. Kjærestetur, familiebesøk og forhåpentligvis masse avslapping. Tro det eller ei, ironisk nok gjør eg ikke annet enn å sove om dagen, men trenger sårt å slappe av likevel. Kroppen min tappes for batteri like fort som tlf min, må lades flere ganger om dagen og henger seg opp støtt og stadig. Engelskmannen overrasket meg med presang på senga idag, ny tlf, altfor snill. Eg håper at no som tlf er ny og fresh, at kroppen min skal følge etter. Det hadde blitt satt stor pris på om batteriene mine kunne lades til normal tid, slik at engelskmannen og eg kan tømme energien sammen i løpet av dagen og kan plugge oss i på nattestid når batteriene er tom, ferdig utlada neste morgen. Vi er programmert til vilt forskjellige døgnrytmer og at vi er koordinert en dag, er like sjeldent som en solformørkelse eller blodmåne. Vær så snill at disse to dagene kan koordineres og skinne litt lys på hjerteformørkelsen som ser ut til å være et mindre spektakulært fenomen i livet mitt om dagen.

 

#hverdag #livet #helse #london #reise #england #norge #blogg #lakedistrict #tur #iphone #kjæreste #hjerte #eclipse

Én kommentar

mamsi

01.10.2015 kl.00:12

Sov godt i natt, og bruk dagen godt imorgen <3 <3

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits