The Lake District

Det er en kjent sak at gudsforlatte plasser ikke har særlig med internett. Ufattelig deilig, men det betyr at etter 137 mislykkede forsøk på å laste opp et bilde, gir man opp og laster heller alt opp på en og samme gang når man er kommet hjem til sivilisasjon igjen.

Vi bodde på hotell i Grasmere. Nærmeste nabo til en gåsefamilie på 40 og genmanipulerte sauer som også ligna på tricolorkatter. Hotellet huset også et spøkelse på rommet vårt, hvertfall når eg bestemte meg for at det gjorde det. Spøkelset var så lite vennlig at engelskmannen ble fint nødt å bytte side av senga med meg midt på natta. I mørket klatra eg over han, med spøkelset i hælene, og vrikka meg fint tilrette med engelskmannen som skydd mellom meg og spøkelset. Han må ha vært et godt skydd for eg våknet no neste morgen. Phuh!

Sjukt ukult at sommeren ble borte før den egentlig fikk kommet skikkelig igang. Vinterjakken ble for første gang tatt i bruk igjen, etter å ha hengt på vent i skapet i mange måneder. Eg liker egentlig høsten sålenge været er bra, eg liker bare ikke overgangen. Forandringer i livet av alle slag er en pest og en plage.

The Lake District er ganske likt som Norge på en del områder. Som engelskmannen sier, det er en modell av Norge, eller en miniatyrutgave. For meg minner det rimelig mye om hjemme da hele stedet lukter fjøs og møkk. Da det var ganske tungt og en stor nedtur å dra til London igjen, etter en hel måned hjemme med bondegårdskos, ble hver cm vi bevegde oss nordover verdsatt høyt. Vi kom ikke så langt nord som hjem igjen til Norge, desverre, men erstatningen ble ikke så altfor verst.

Når eg en gang kjøper hus skal eg definitivt ha en highland cattle i hagen. Med den sveisen er det få ting som kan pryde en hage mer.

Når eg får en hund tror eg ikke eg skal kjøre samme stil som de ser ut til å gjøre i Lake District. Det ser morsomt ut, men noe risikabelt også. Når det er sagt pågår det en stor diskusjon i heimen når det kommer til hvilke dyr vi skulle hatt. Eg vil ha en fennecs fox, engelskmannen en minigris, eller en microgris for å være helt korrekt.

Engelskmannen og eg er gode på å diskutere og det går sjeldent en dag der vi ikke diskuterer, alt fra oppussingsprosjekter til paprika og truseinnlegg. Etter en times båttur på Ullswater starta det igjen. Vi kom i land med båten vår og la til kai. Ingen fiskefangst, men vi hadde fanga en fiskestang. Han ville ta den med seg, eg mente at selv etter 7 år kunne noen komme å lete etter den. Det ble jo såklart eg som vant den diskusjonen, eg nasker ikke. Etter en tur som har krevd langt mer energi enn eg har, er vi no tilbake i London.

#lakedistrict #thelakedistrict #natur #england #tur #reise #båtliv #nordengland #storbritannia #ferie #hverdag #livet

4 kommentarer

mamsi

04.10.2015 kl.00:17

Fint innlegg og mange kjempefine bilder :-) <3

Karen

09.10.2015 kl.21:30

For en nydelig plass og nydelige bilder <3

Hanne

19.10.2015 kl.21:10

Karen: Takk takk, det er ganske flott der oppe :) Nesten som et miniNorge.

Hanne

19.10.2015 kl.21:11

mamsi: Takker og bukker pent, som du lærte meg som lita jenta!

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite på ubestemt tid. Teen har ikke gått til hode på meg enda, og Heinz sine hvite bønner i tomatsaus forblir uåpnet på boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte å se med 5 forskjellige barnevogner med søtnoser i, eller med en kjøkkensleiv i hånda. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask på stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits