Bye bye, Mr. Shepherd's pie.

Dagen kom da engelskmannen skulle dra til London igjen.

Vi gjorde som Vamp, stod opp med sol, henta ein ny dag og satt an p gltt. Selvom klokken var over 9 p morgenen da vi gikk ut dra, fltes det som om vi vandra ute midt p natta.

Vel fremme p busstoppet, fryser vi oss ihjel litt fr bussen kommer. For en gang skyld kom han til busstoppet fr bussen dro og ikke etter. Det var s kaldt at dampen fra pusten vr lagde snkrystaller p nesene vre. Det rakk bli bygget et helt Frozen isslott ut fra nesene vre fr bussen til slutt kom.

Dog vi har hatt en miks av fine og vanskelige stunder sammen, var det igrunn bare vanskelig sende han avgrde til England igjen. Eg ble stende p busstoppet og glane helt til eg ikke kunne se bussen lengre.

Eg kunne svidt se bussen da den ankom veikrysset. Man kan skimte noen rde lys i morgenmrket.

Da det var s mye fint se p p veien hjem, frs hendene mine til is. Hanskene vre hadde vi begge lagt igjen hjemme da vi gikk ut. Det pleier ikke ta meg 5min lse opp en dr, men med en kropp hvor 68% er frostskadet, kan selv en s enkel oppgave ta sin tid.

Vel hjemme plinga det i tlf. Det var det frste livstegnet fra engelskmannen om at han hadde overlevd frste busstur og no var kommet seg p buss nummer to av tre.

Da man ser flytrafikken fra huset vrt fant eg ut at eg skulle g ut p terassen og speide etter engelskmannen nr flyet tok av fra Flesland.

Utsikten var drlig da man ikke ser hele fjellinja og eg ble desverre ndt g skikkelig ut p baksiden av huset for f klaring over hele fjellet.

Da eg kom ut sg eg ikke noe fly. Minuttene gikk og ingen fly var se. Det skulle ogs lette 3 andre fly rundt samme tid s eg begynte bli rimelig stressa nr det ikke dukka opp. Tenk hvor flaut om eg vinker til feil mann!

Teknologien kom til unnsetning og engelskmannen oppdaterte meg langs hele rullebanen slik at eg kunne finne han p himmelen og vinke hadebra.

Endelig fant eg flyet og hoppa og vinka slik at han skulle se meg nede p bondegrden.

Det viste seg vre Crow Airlines med avgang CR4208, ikke British Airways.

Brtt titta det opp en flymaskin bak fjellet. Denne gangen viste det seg vre den riktige.

Flyet tok en stor u-sving og kom flygende rett over huset vrt. Dette hadde eg avklart med piloten i forveien sklart slik at eg kunne vinke skikkelig hade til engelskmannen.

Flyet fly rett inn i sola og ble stende som en skinnende stjerne p himmelen i lang tid fr det omsider forsvant i horisonten. Det skal han vite, engelskmannen, at det er ikke for hvem som helst eg fryser revehalen av meg, stende i ro ute i en halvtime i -9?C. Det var s kaldt at eg hakket tenner s tenna spruta som fyrverkeri ut av kjeften p meg.

No sitter eg selv i en flymaskin p vei til det store utland. Det kan ikke vre s lenge igjen til vi entrer britisk luftrom, vi er p vei nedover og det kjennes ut som om noen har hellt tomatbnner inn i rene mine.

Takk for no Norge, ser deg igjen p fredag!

#norge #reise #fly #london #england #livet #hverdag #2016 #hjerte

n kommentar

mamsi

10.01.2016 kl.21:52

:-) fint innlegg :-) Velkommen igjen begge to :-)

Skriv en ny kommentar

Hanne

Hanne

26, Utlandet

Nordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite p ubestemt tid. Teen har ikke gtt til hode p meg enda, og Heinz sine hvite bnner i tomatsaus forblir upnet p boks. Fotografiapparatet er mitt smykke. Eg har andre smykker ogs og de lager eg selv under navnet SMED. No om dagen er eg ofte se med forskjellige barnevogner med stnoser i ogs. Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask p stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.

bloglovin
bloglovin

bloglovin

Vimeo

Kategorier

Arkiv

hits